I ti uker er han sjefen ombord på verdens mest luksuriøse boligskip. De ti andre ukene bor han i Kristiansund sammen med familien. Han er gift og har to barn.
- Her blir jeg så lenge jeg får lov, sier kaptein Johan Dyrnes.
- Denne jobben og dette skipet er unikt. Det kommer heller ikke til å bli bygd noe lignende, slår kapteinen fast.
Oppvokst på Smøla
Ifølge skipets egen omtale vokste kaptein Dyrnes opp i det de kaller fiskerlandsbyen Dyrnes på Smøla. I den samme omtalen fra «The World» står det at han bruker fritida hjemme i Kristiansund på sykkel eller til fots i fjellet. Familien driver også to restauranter i byen. Kapteinen snakker tre språk, norsk, engelsk og portugisisk og har 25 år bak seg til havs blant annet på flere luksuriøse passasjerskip før han endte opp i luksus og glamour på verdens største privateide boligskip.
Nå har Dyrnes vært kaptein på det luksuriøse boligskipet i snart tre år, og han har absolutt ingen planer om å slutte. Høyere enn dette er det ikke mulig å komme i hans bransje, mener han.
- Dette er drømmejobben, sier kaptein Dyrnes.
Se også bildene fra byggingen av skipet i Rissa
En jobb å bli lenge i
Etter at skipet forlot verftet Fosen Mek i Rissa, har det dratt fra havn til havn på alle verdens hav. Johan Dyrnes er en av to kapteiner som deler jobben mellom seg. Begge er ti uker på og ti uker av.
- Dette er en jobb folk blir lenge i.
- Hvordan fant du denne jobben?
- Det var de som fant meg. De var på jakt etter en kaptein.
Men han måtte gjennom grundige intervjuer før jobben var hans, og han angrer absolutt ikke på at han takket ja.
- Det er ikke for alle. Jeg bor her sammen med de andre eierne av boligene ombord. Noen bor her hele tiden, mens andre har det som en ferieleilighet og er her en uke eller to om gangen, kanskje med barn eller barnebarn på besøk.
Middag med nobelprisvinnere
Når vi møter Johan Dyrnes, ligger skipet i Stockholm. En av beboerne, Pauline Braathen, har middagsselskap for nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser, også med kapteinen til bords. For Adresseavisens lesere er Pauline Braathen mest kjent for gaven på 50 millioner kroner til Mosers hjerneforskning i Trondheim. Han forteller at det er en ære å ha nobelprisvinnere på besøk. Han forteller også at Pauline Braathen var den første beboeren han møtte da han begynte som kaptein på skipet. Den britiske kvinnen er enke etter nordmannen Egil Braathen og inviterte den nye kapteinen på kaffe, etter norsk skikk.
Hun er en av eierne på «The World» og lever livet sitt ombord. Her har hun tilgang på skipets restauranter, rikelig med serviceinnstilt mannskap med en stab på 280 ansatte fra 40 land, og ikke minst treningsrom som den 86 år gamle parkinson-syke Pauline Braathen setter stor pris på. Samtidig får hun sett hele verden passere forbi.
Lykkelig over å bidra til Mosers forskning
Leter etter årsaken til at hjernecellene dør
Et økonomisk mareritt på Fosen
Det er 14 år siden «The World» forlot dokken til Fosen Mek i Rissa på Fosen. Fremdeles er det verdens største og mest luksuriøse boligskip eid av beboerne selv. Den gangen kostet det tre milliarder kroner å bygge og var det største passasjerskipet som noen gang var bygd i Norge. Verftet har fått mye skryt for arbeidet, men problemene sto i kø underveis.
Da verftet fikk oppdraget, sto jubelen i taket på Fosen Mek. Men byggingen av skipet førte nesten til at verftet gikk over ende. Fosen Mek tapte over 100 millioner kroner, og underleverandøren Elpro gikk konkurs. Mange utsettelser og forandringer underveis gjorde «The World» til et økonomisk mareritt for Fosen, og bidro til den nedturen verftet fikk senere.
Jorda rundt på to år
Men skipet seiler fremdeles rundt på all verdens hav og skal være enestående i sitt slag som verdens største privateide, boligskip med 165 luksuriøse leiligheter, i dag med 142 familier som bor her hele eller deler av tiden. De kommer fra 19 land verden over, og ifølge kaptein Dyrnes er gjennomsnittsalderen 57 år.
På et år besøker skipet over 100 havner, og i løpet av to år skal skipet ha vært jorda rundt. De er på en evig rundreise, men har ifølge kapteinen nok tid til å gå på land, bruke en dag eller flere til å oppsøke en by eller et landskap eller kanskje en fransk vingård.
- Vi flytter oss langsomt og er lenge nok i hver havn til å glede oss over det, sier kapteinen.
Om to år står Trondheim på planen til The World.