- I erkjennelsen at vi ikke er gode nok til å sortere hjemme finnes det maskiner som kan sortere enda mer detaljert enn det menneske kan. Foreløpig er det et forprosjekt, men går alt etter planen vil det nye ettersorteringsanlegget for hele Midt-Norge være i drift i 2019/2020. Da skal også innbyggerne i Trondheim endelig sortere matavfall i egne grønne poser, sier Knut Eirik Ballestad.
Nå skal det bli enklere å kaste
Mye plast i restavfall
I kraft av at han er daglig leder i Trondheim Renholdsverk er han med i styringsgruppa for Sentralt ettersorteringsanlegg i Midt-Norge (Sesam). Anlegget, som i så fall blir det tredje i landet, vil blant annet sortere ut matavfall i grønne poser, plast av ulik kvalitet, rester av papir og metaller på en måte som et menneske ikke klarer.
- Det stilles krav til økt materialgjenvinning av avfallet, og et ettersorteringsanlegg vil være avgjørende for å møte disse. Først og fremst vil gjenvinning av plast gi den største klimanytten. Økt gjenvinning av matavfall gir også klimanytte, men der ligger den største gevinsten i mulighet til å ta ut biogass til drivstoff og bioressurs som næring til jord. Uansett vil gjenvinningsgraden i Trondheim øke betydelig hvis anlegget realiseres, sier kommunikasjonssjef Tone Pettersen Olden.
- Vi bruker ikke opp ting, men kaster dem likevel
Ifølge tall fra renholdsverket sorterer hver innbygger i Trondheim vel seks kilo plastemballasje per år, mens det i restavfallet ligger nær 22 kilo plastemballasje (samt 1,8 kilo annen plast) per innbygger.
- Med andre ord er det stort potensial for å sortere ut mer plast med et ettersorteringsanlegg, sier hun.
Mer avfall skal gjenvinnes i nytt mottaksanlegg
To avfallsdunker
Anlegget gjør det mulig for innbyggerne i Trondheim å sortere ut matavfall. Maten legges i egen grønn pose som så legges sammen med plasten i dagens restavfallsbeholder. Resten tar anlegget seg av.
- Dersom man skulle sortere ut maten i egne grønne poser uten ettersorteringsprosess, vil det kreve at vi i Trondheim får en avfallsdunk til. I store deler av byen er det ikke plass til en ekstra beholder og kommunen har bestemt at innsamlingen i fremtiden skal basere seg på to beholdere. For å nå den målsettingen må vi altså få i stand en ettersorteringsprosess. Vi tenker da at løsningen ligger i at teknologi skal supplere kildesortering for å oppnå bedre gjenvinningsgrad, sier Ballestad.
- Er vi gode nok til å sortere i Trondheim?
- Vi kan godt si at vårt system henger litt etter. De ler jo av oss i Nord-Trøndelag fordi vi ikke sorterer ut maten. Vi ønsker dette anlegget fordi det muliggjør nettopp det, sier Ballestad.
Gebyrøkning
Utredninger fra 2009 og 2011 viser at datidens løsning kunne sortere ut matavfall med en liten miljøgevinst til en betydelig gebyrøkning. Derfor ble det ikke vedtatt utsortering av mat på det tidspunktet.
– Jeg tror ettertiden vil vise at det var rett å vente på anlegget som nå planlegges. Foreløpige beregninger gir en mye høyere klimagevinst til langt lavere økning i gebyret, sier Olden.
I Skedsmo ble et lignende anlegg åpnet i 2014. Prisen var på 230 millioner kroner, men gir ifølge Ballestad inntekter som holder kostnadene nede. Ettersom et midtnorsk anlegg fortsatt er i startfasen tør han ikke spekulere i pris eller plassering.
Mest naturlig plassering er likevel i nærheten av dagens anlegg på Heggstadmoen. Men først må det uansett forankres politisk før anlegget legges ut på anbud.