Per i dag har Forsvarsbygg godkjenning til å kjøpe kun 47 av de 175 boligene rundt flystripa som skal tilbys statlig oppkjøp, såkalt innløsning.

"Omtrent 45" hus er allerede er kjøpt.

Planen var egentlig å få Stortingets godkjenning av penger til alle de 175 innløsningene før sommeren. Ekstra krav til dokumentasjon har gjort at avgjørelsen må utsettes med ett år.

Olaf Dobloug, leder for kampflyutbygginga, sier planen er å kunne tilby innløsning til omkring 30 flere naboer før flyene kommer, i tillegg til de som allerede er innløst.

- Ikke akseptabelt, mener Folkehelseinstituttet.

- Trenger avklaring

Bonde ved flystripa, Hans Jørgen Dahl, er fortvilt over å ikke vite når han får komme i gang med prosessen. Han skulle egentlig få starte forhandlinger om innløsning før sommeren i år, men har ikke hørt noe mer om det.

- Vi har forsona oss med at noen må blø for basen. Men usikkerheten sliter, når man ikke ser noen ende på den. Jeg er innstilt på å være positiv. Og jeg skjønner at Forsvarsbygg har en stor jobb å gjøre. Men Staten må da behandle folk ordentlig, sier Dahl.

Han og kona driver melkeproduksjon noen hundre meter fra flystripa på Ørlandet. Siden de i desember i 2012 fikk beskjed om at de skulle tilbys innløsning, har de venta på ei avklaring av hva som skjer med gården, krøttera og bankkontoen som følge av at Norge skal bygge ny kampflybase.

Usikkerhet værre enn støy

Da kommunal- og moderniseringsdepartementet i fjor spikra reguleringsplanen for utbygginga, ble det lagt inn som krav at innløsningsprosesser i rød sone og støytiltak i gul sone, skal være sluttført innen 31.12.2019. Altså mer enn to år etter at de første F35-flyene har landa på Ørland.

Men flere naboer til flystripa som Adresseavisen har snakka med, sier de egentlig frykter en videre usikkerhet rundt bosituasjon og økonomi mer enn støy.

- Alle flyene kommer ikke de første to åra. Usikkerheten er nok fortsatt mer krevende enn støyproblematikken når vi kommer til 2019, sier bonde på en annen kant av flystripa, Karl Erik Sørensen.

Både ordføreren i Ørland, Tom Myrvold (H), og Hans Kristian Norset, leder av støygruppa på Ørlandet, reagerer på det de mener er en unødvendig tungvint prosess, der det må ventes på stortingsvedtak i en såpass viktig sak for innbyggerne.

Norset er særlig opptatt av at de 34 gårdsbrukene i rød sone må få en avklaring, og synes det er "kritisk seint" å komme i gang med innløsning av gårdene først i 2017.

- Viktig at folk får oppleve fly i lufta

Vanligvis kan Forsvarsdepartementet, uten Stortingets godkjenning, bevilge opp til 100 millioner kroner til utbygginsprosjekter. 96,7 millioner er forventa kostnad på de 47 innløsningene det alt er bevilga penger til.

Departementet opplyser at de kan bevilge mer enn 100 millioner, dersom tiltakene deles opp flere enkeltprosjekt. Men sier om status på Ørland at: - Dersom det ikke er særskilte grunner til det, vil ytterligere innløsning først skje etter Stortingets godkjenning, sier Ageir Spange Brekke, seinorrådgiver i Forsvarsdepartementet.

Altså etter behandling av proposisjon for investeringer i forsvaret, som ventes avgjort i juni neste år. Forsvarsbygg sin søknad om mulighet til å innløse omkring 30 hus i tillegg til de godkjente 47, skal "behandles på vanlig måte" til høsten, ifølge departementet.

- Vi håper å få godkjent en ny pakke for å kunne jobbe videre med innløsninger. Men vi må ta forbehold om tempoet, sier Dobloug. -

Greit tempo

Hvor mange som tilbys innløsning før flyene lander på Ørland, kommer ifølge Dobloug an på hvor mange som ønsker å bli boende i rød sone, noe huseierne kan gjøre. Disse får støyskjermende tiltak på husene sine, men utendørs støy er det lite å gjøre med. Folkehelseinstituttet skriver i en tidligere høringsuttalelse i saken at det ville vært påbud om bruk av hørselvern, på en arbeidsplass med så høye lydnivåer som man får i områder rundt flystripa.

- Er det mangel på stortingsvedtak som begrenser tempoet på innløsningstilbud?

- Det er ikke naturlig å kjøre dette raskere. Tempoet vi jobber med har vist seg å fungere greit, sier Dobloug.

- Det er også viktig at folk får oppleve en del fly i lufta. Ved utgangen av 2018 er det kommet en del fly til Ørland, og folk får mulighet til å føle på om det er noe særlig annerledes, eller om de vil fortsette å bo der, sier Dobloug.

Hans Jørgen Dahl blir oppgitt. I motsetning til Dobloug synes han ikke at tempoet har vært "greit". Dessuten vet han hva flystøy er, etter å ha vokst opp med det, sier han.

Alle som bor i rød sone rundt flystripa har fått beregna sine forventa støynivåer. Dahl er blant de med høyst beregna støynivå, og dermed blant dem Dobloug sier vil bli prioritert i neste runde med innløsninger.

- Usikkerhet rundt boligsituasjon har jeg stor forståelse for at er vanskelig. Men jeg er absolutt ikke enig i at vi har kommet kort i prosessen, vi begynte med innløsning av hus to år før reguleringsplanen var godkjent, det er uvanlig tidlig. Vi har dessuten hele tida sagt at vi vil prioritere de som har spesielle behov, ta kontakt så følger vi opp, sier Dobloug.

Folkehelseinstituttet: - Veldig beklagelig

Myndighetenes kunnskapsleverandør på støyforskning, mener det er "veldig beklagelig at de som rammes av støy skal ga en uavklart situasjon. Fordi forskning viser at uforutsigbarhet kan øke opplevd plage av støy for de som lever med støy.

- Det er ikke akseptabelt at ikke alle får mulighet til å flytte før flyene kommer, det burde være avklart før den tid. I det minste må alle få vite når de kan forvente å få behandla saken sin, sier Nora Hjertager Krog, seniorforsker ved avdeling for luftforurensning og støy ved Folkehelseinstituttet.

Krog sier det oftest er langtidseffektene av støy som kan skade helsa, og at to år ikke er lang tid i et slikt perspektiv. Men at folk som er sårbare for støy, og særlig barn, kan bli negativt påvirket også innen to år.

Olaf Dobloug, leder for utbygginga for Forsvarsbygg svarer følgende:

- Jeg kan ikke skjønne at støy skal være noe poeng i denne sammenheng. Folk på Ørland har levd med jagerflyplass som nabo i 70 år, det er flere år til det blir mer støy enn i dag.

- Femten F 35-fly vil ikke merkes?

- Jo, men generelt er det ingen vesentlig endring fra dagens nivå av støy. Støy er individuelt, jeg kan ikke definere hva som er vesentlig for den enkelte, sier Dobloug.

Hans Jørgen Dahl, som bor like ved flystripa. Foto: TOMAS KOTHE-NÆSS
Bonde ved flystripa, Hans Jørgen Dahl, er fortvilt over å ikke vite når han får komme i gang med prosessen. Foto: TOMAS KOTHE-NÆSS