Han har 22 mål jordbæråker ved Stokke gård på Frosta, hvor han produserer store, søte bær med myk konsistens.

- Jeg har bare Korona. Fortrinnet med den er at det er ei stor og fin jordbær med skikkelig smak. Jeg er veldig glad i den, sier Roar Vold.

Han skuer utover radene med jordbærplanter og en gjeng smilende ungdommer fra Litauen som plukker. Straks går de over fra timebetaling til akkordlønn, fordi de vil tjene mer penger når bærmodninga tar av. For nå rødmer det under bladene og trønderbærene er på vei mot høysesong.

Ingen norske ungdommer

- Jeg har 12 arbeidere fra Litauen her nå – som plukkere. De to nordmennene jeg har fått telefon fra, har begge fått jobb. De selger bær ved Coopen på Frosta og i Åsen, sier Roar Vold.

Tidene har forandret seg. Få vil plukke selv. Og nesten ingen ungdommer vil sitte på knær for en minstelønn på 116 kroner timen, til tross for at det er en enkel jobb, med feriepenger, forsikring og til tider utsikter til god farge på skuldre og rygg.

- Pengene sitter lettere hos folk og det skal være enklere, sier bonden.

Fordi vi trenger mat

Selv tar han telefonen konstant og gir svar og beskjeder i alle retninger. Midt i intervjuet løper han for å avverge en vannlekkasje i vanningssystemet, forårsaket av en bil som har kjørt over en slangekobling. Han har en plan om å kjøre flere turer til og fra Østersund når sønnens lag, som han trener, spiller kamper på Storsjøcup denne uken. Og på spørsmål om hvorfor han er bonde og hvorfor landbruk er viktig, svarer med et enkelt spørsmål:

- Det er dette jeg kan. Du trenger mat hver dag du og. Gjør du ikke?

Utenlandske planter

Nedover i Europa er det vanlig med kommersiell dyrking av såkalte remonterende jordbær, fordi de gir svært høye årsavlinger. Metoden prøves ut i Norge også. Selve jordbærplanten importeres og settes i norsk jord.

- Fordelen er at du kan høste av den langt utover sommeren, mens Koronaen har en høysesong på 3–5 uker. Og jeg er glad for at vi utvider sesongen, derfor sier jeg ikke blankt nei til metoden. Jeg vet det er flere som prøver seg og sørpå er det nok vanligere å ha disse i full drift. Det er jeg er redd for, er at denne sorten ødelegger den norske smaken. Vi må jo tilfredsstille kjøpernes ganer, sier Vold.

Men foreløpig er det ingen fare for trønderbæra, mener Roar Vold.

- Folk har jo ikke mistet tunge og gane!

Prisgitt været

Han sier det er lyset og lange sommerdager som gir smaken trønderske jordbærbønder er stolte av. Og den sene modninga i kjølig temperatur.

Får han 12 -1300 kilo per mål i år, er han fornøyd. Fjoråret bare rister han på hodet av.

- Det var skammelig dårlig. Sommeren ble altfor kald. Jeg tror kartet ble for gammelt, sier han og vil ikke snakke om bærhøsten 2015.

2016 har åpnet etter jordbærbondens smak.

- I år ser det veldig lovende ut! Men jordbærene er veldig værutsatt, så nå trenger vi 20 grader og sol. Det er fin temperatur og bærene blir ikke bråmodne. Uten for mye sol og vind slipper vi uttørking også, sier Roar Vold.

Bonden: Roar Vold har 22 mål jordbær på Stokke gård, hvor han etablerte seg i 2008. Ved siden av bærene, har han purreløk, kinakål, mainepe, kålrot og grønnkål. Noe på gården, men han leier også jord på Stjørdal og i Åsen. Foto: Kristian Helgesen, FOTO: KRISTIAN HELGESEN
Store: Korona er store, søte og utgjør den største delen av den norske jordbærhøsten. Foto: Kristian Helgesen, FOTO: KRISTIAN HELGESEN