Ida-Michelle og Martin er 22 år og håper at de slipper å leve på NAV resten av livet.
– Jeg har en historie med psykiske lidelser som preger hverdagen min slik at jeg ikke kan være i arbeid. For et års tid siden fikk jeg høre at jeg var kronisk suicidal. Da tenkte jeg at jeg måtte bevise at jeg kunne leve. Jeg begynte å søke fotoskoler. Fordi jeg ikke hadde studiekompetanse, sendte jeg inn bilder. Nå har jeg gått på fotoskole i Trondheim i ett år, sier Ida-Michelle Pedersen til Stavanger Aftenblad.
– Nå går det veldig greit. Jeg har begynt i arbeidspraksis tre dager i uka på sykehuset og bor i egen leilighet. Jeg jobber i intern service og går rundt med post på sykehuset. Jeg tror ikke noen blir bedre av å sitte hjemme. Da kverner du bare på det som er vondt. På jobb kan jeg tenke på noe annet, sier Martin Nordbø.
De er begge 22 år, lider av psykisk sykdom og får arbeidsavklaringspenger på fjerde året av Nav. Denne stønaden er som regel avgrenset til fire år. Greier de ikke å komme seg i arbeid i løpet av denne tiden, risikerer de å bli uføre.
– Mange med psykiske lidelser
De er ikke alene. Aldri før har det vært flere unge uføre i Norge.
– Den typiske historien handler om psykiske lidelser, om noe som har pågått siden barne- eller ungdomsskolen og har utviklet seg. Det er for sent når de kommer til oss, sier direktør i Nav Rogaland, Truls Nordahl.
Han kaller det et samfunnsproblem. Andelen unge voksne i aldersgruppen 18 til 29 år som er uføre blir høyere og høyere.
– Vi klarer ikke å knekke kurven. Vi må tørre å spørre oss om vi kan ta noen nye grep, sier Nordahl.
Eksplosiv økning
For sju år siden var 1,1 prosent av de mellom 18 og 29 år uføre.
I juni 2009var totalt 7649 i Norge uføre ifølge tall Aftenbladet har fått fra Nav. Siden da har både andelen og antallet vokst.
I juni 2016 er det 1,6 prosent av de under 30 år uføre i Norge. Det utgjør 13657 nasjonalt.
Fra 1996 til 2009 var tallet relativt stabilt. Så har det vært en eksplosiv økning.
– Det er blitt gjort dypdykk i denne problematikken før og gjort interessante funn. Mellom 60 og 70 prosent av de unge uføre skal ha uførestønad. Mellom 30 til 40 prosent hadde ikke trengt å være uføre hvis man hadde tatt grep på et tidligere tidspunkt, sier Nordahl til Stavanger Aftenblad.
Budsjettpress
Nav-direktøren mener samfunnet, både Nav, kommunene og fylkeskommunene, må klare å få til et bedre oppfølgingsløp for de som utvikler problemer tidlig.
– Hvorfor har utviklingen vært som den har vært?– Det er vanskelig å peke på disse tingene. Det er sammensatte grunner. Det er budsjettpress i kommunene som går utover personell som fanger opp ungdom med problemer. For eksempel helsesøstre og miljøarbeidere, sier Nordahl.
Han ønsker nå en offentlig debatt om hvordan dette samfunnsproblemet skal håndteres.
– I dag er min bekymring at vi bruker veldig mye ressurser på å forsøke å reparere. At antallet og andelen øker er en indikator på at det vi gjør i dag er ikke godt nok, sier Nordahl.
– Behandlingen må starte tidligere
Mange av dem som ikke fullfører skolen, klarer det ikke på grunn av psykiske vansker. For å få ned tallene på unge uføre må behandlingen kanskje starte så tidlig som i barnehagen.
– Å fullføre skolen er viktig for seinere å være deltaker i arbeidslivet. Problemet er at flere tiendeklassinger enn før går ut av tiendeklasse uten å ha vært nok til stede til at lærerne kan gi dem en vurdering i alle fag. Dette medfører at mange av dem ikke greier å fullføre skolen. Lite tilstedeværelse har blant annet bakgrunn i psykiske vansker. Ved å satse på psykisk helse for barn og unge vil flere kunne være bidragsytere i samfunnet gjennom arbeid, i stedet for å måtte gå på stønad.
Det sier Lars Conrad Moe, avdelingssjef for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) til Stavanger Aftenblad. Han er bekymret over at antall unge uføre stadig blir flere.
