Det er stille ved Skjellbreia denne juliformiddagen. En ørret spretter opp fra vannflaten, noen måker overvåker det hele. Men snart får de trolig mer selskap av byens borgere.

Fra 1. juli ble Leirsjøvassdraget med Leirsjøene, Skjellbreia og Kvistingen tatt ut av drikkevannsforsyningen til Trondheim kommune. Nå kan de tre tidligere reservevannkildene brukes til friluftsformål som fisking, bading og camping.

– Æ frys! hutrer Daniel Skalemyr (8). Sammen med mamma Lene Storrø er han trolig en av de første som badet lovlig i Skjellbreia etter at reservevannstatusen ble opphevet. Sist de badet var det i behagelige noen-og-tyve grader i Kroatia. I Skjellbreia lå temperaturen på rundt 17 grader tirsdag formiddag.

– Det var ikke så ille, jeg trodde det kom til å bli verre. Det eneste jeg synes er pyton, er sivet på bunnen her, sier Storrø etterpå.

Overflødige

– Dette har vært reservevann for Trondheim tidligere. Leirsjøen vil fortsatt brukes til snøproduksjon i Gransåsen, men ikke til drikkevann, sier Hilde Bellingmo, prosjektleder i kommunalteknikk i Trondheim kommune. Hun jobber til daglig med utvikling av vannforsyningsprosjekt og drikkevannssikkerhet.

Metrovann, samarbeidet mellom Melhus og Trondheim kommune om drikkevann og såkalt spillvann (kloakk), gjør at vannene nå er overflødige som reservevannkilder.

Nå brukes vann fra innsjøen Benna i Melhus som reservevann i Trondheim og Malvik, mens Melhus får reservevann fra Jonsvatnet. Flere trondheimsinnbyggere, på Klett og Byåsen, får også Benna som permanent drikkevannskilde. Metrovann-prosjektet har til nå kostet 687 millioner kroner, inkludert avløpsanlegg, opplyser Bellingmo.

– Vi synes det er veldig fint at folk nå får tilgang til disse områdene. Vi har hatt ansvar for drift og tilsyn og har følt frustrasjonen og presset fra publikum på grunn av begrensningene som har vært på området. Nå får de endelig lov til å utfolde seg og bruke det, sier Steinar Rye i Trondheim bydrift. Han er arbeidsleder ved Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA).

God kvalitet

Hilde Bellingmo forteller at det er lenge siden de frigitte vannene er brukt til drikkevann. De har kun vært i beredskap for krisesituasjoner.

– Men det er såpass dårlig kvalitet at vi har måttet koke det om vi skulle bruke det, sier Bellingmo.

– Men hvordan er det å bade i det?

– Det er god kvalitet på det ellers, det er fint som badevann og det er lite bakterier. Men det er for mye farge på vannet fra Leirsjøen. Det er ganske grått, og smaken er ikke god. Derfor egner det seg ikke som drikkevann, sier Bellingmo.

Strengt rundt Jonsvatnet

Rundt Jonsvatnet, som fortsatt er Trondheims nedslagsfelt for drikkevann, er det strenge restriksjoner. Kommunen må si nei til mange henvendelser om aktiviteter rundt vannet. Dette har også omfattet et stort område i Bymarka. Inntil nå har vannverkseierne ønsket færrest mulig folk i området, fordi flere personer gir større sjanser for forurensning.

– Nå får vi større plass til å tilby aktiviteter her. Skoleklasser og barnehager kan gå på tur og bruke området uten å være redd for å forurense drikkevannet. Det er bra for Trondheims befolkning som får et større areal å boltre seg på. Men sett fra mitt ståsted er det største fremskrittet at vi nå får mye bedre reservevannkilder, sier Bellingmo.

Siste brikke i Benna-utbyggingen, for å kunne frigi de tre reservevannkildene, var pumpestasjonen på Kolstad. Den pumper vann opp på de høyeste nivåene på Byåsen og ble satt i drift i juni.

Helge Grenne i enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune sier nå at de vil jobbe for å tilrettelegge for flere aktiviteter rundt vannene, men at det er i en tidlig fase.

Vintervatnet er drikkevann

Søndag formiddag observerte Adresseavisen både barn og hunder som badet i Vintervatnet, nedenfor Gråkallen. Det ble tilløp til amper stemning da en forbipasserende sa tydelig fra til en mann som slapp hunden uti vannet. Grenne bekrefter at Vintervatnet fortsatt er privat drikkevannskilde for Skistua og militæranleggene og Mot-lokalene på Gråkallen. Det er derfor ikke lov til å bade eller fiske i vannet.

Men i Leirsjøene, Skjellbreia og Kvistingen er det fritt frem!

– Vi må øke tilgjengeligheten

Fra politisk hold er det også glede over at vannene er endelig er tilgjengelig for publikum på denne måten.

Svein Otto Nilsen (Pensjonistpartiet), leder i kultur-, idretts- og friluftlivskomiteen:

– Byens innbyggere har ventet lenge på å ta i bruk disse vannene for aktivitet. Friluftslivet i Bymarka er økende og dette gir større muligheter også i fremtiden. Det er klart at man må ha kontroll over aktivitetsnivået, men jeg ser bare muligheter med dette.

Julie Indstad Hole (Ap), nestleder i kultur-, idretts- og friluftlivskomiteen:

– De som vokser opp i dag skal få enklere tilgang til marka, alle vannene våre og gode naturopplevelser. Åpninga av Leirsjøvassdraget er et skritt i riktig retning. Det ligger i et område med flere fine turstier som oppgraderes og settes i stand i forkant av hvert sommerhalvår. Jeg ser for meg at de i framtida kan brukes av barn og unge til å fiske, å lære seg å ro og svømme. Jeg mener at vi i Trondheim bør bli enda bedre på å samarbeide med organisasjoner om aktiviteter for barn og unge, spesielt om sommeren. Noen kaller det sommerskole, jeg er mest opptatt av at alle barn og unge får gode tilbud, kan lære og ha en fin sommer, også her i byen vår. Åpninga av dissene vannene vil bidra til det.

Erling Moe (V), medlem i kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen:

– Leirsjøene kan bli en perle for fisking og rekreasjon. Vi må øke tilgjengeligheten med stier hvor man kan gå og sykle. Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA) må organisere fisket og får en oppgave med overvåking av fiskebestanden og miljø. Det er et stort biologisk mangfold i disse områdene som må tas vare på. Kvistingen ligger under oppsyn av Byneset fjellstyre. Her er de iferd med å sette ut ny fisk for å øke kvaliteten. Det blir spennende å følge med Skjellbreia. Det er lett tilgjengelig og mye folk som ferdes i nærheten.