– Takk til nordmenn for at dere tar oss inn. Vi er ikke trygge der vi kommer fra, og derfor dro vi fra alt vi hadde i våre egne land, sier Hoora Kamali på vegne av beboerrådet ved Stjørdal Mottaksdrift.

Hun er en av de cirka 3300 personene som bor på asylmottak i Midt-Norge.

17 nye mottak

I fjor kom det i overkant av 31 000 asylsøkere til Norge. I dag bor det 24 000 personer på asylmottak i landet.

Siden forrige sommer er det etablert 17 nye asylmottak bare i Midt-Norge. I tillegg kommer seks omsorgssentre for asylsøkere under 15 år.

– Vi fikk akutt mye å gjøre i fjor høst. Etter at vi har lært opp mange nye ansatte, ser situasjonen annerledes ut enn den var i fjor da det var et ganske stort trøkk, sier Berit Tyldum, assisterende regiondirektør for UDI i Midt-Norge.

Nye mottak

Stjørdal er en av flere kommuner som har fått sine første asylmottak noensinne. De har et nytt omsorgssenter for enslige asylsøkere under 15 år, et mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, og et nytt ordinært mottak, Stjørdal Mottaksdrift.

Det ordinære mottaket fikk sine første beboere i begynnelsen av juni. Rundt 50 beboere er på plass i mottaket som har 150 plasser. Beboerne sier de har hørt det skal komme rundt 50 personer til i løpet av den kommende uken.

Liv på vent

Beboerne ved Stjørdal Mottaksdrift vil gjerne vise hvem de er og hvordan det er å leve som asylsøker i Midt-Norge på de nyopprettede mottakene.

Mottaket består av et administrasjonsbygg og vanlige boliger rundt i Stjørdal sentrum der asylsøkerne bor.

Livene til beboerne er på vent etter at de kom til Norge i fjor vinter. De venter på å gjennomføre asylintervju, å komme i gang med norskundervisning, og å få svar på om de får oppholdstillatelse.

– Vi hadde ikke vanlige liv der vi kom fra. Vi kommer ikke hit for å få det enda bedre, vi kommer for å få så normale liv som mulig, sier Kamali.

Usikker fremtid

Hoora Kamali og Hossein Khalidifar er foreløpig den eneste familien som har flyttet inn i en bolig for fire familier ved mottaket. De lurer på hvordan det blir når fire barnefamilier deler dette kjøkkenet.

Hun konverterte vekk fra Islam, noe som kan medføre livstid i fengsel eller dødsstraff i hjemlandet Iran. Etter å ha blitt fengslet i en kort periode, flyktet hun og mannen rett etter hun ble løslatt. Først til Tyrkia og deretter videre via Hellas til Norge.

– Jeg var gravid da vi dro fra alt og så adjø til våre gamle liv. Vi visste ikke om vi ville komme til Hellas eller drukne under båtturen. Hvordan har folk det når de er villige til å ta den risikoen, spør Kamali.

Hun sier det er belastende ikke å ha anledning til å bidra til samfunnet ved å jobbe. Mannen sier at familien må leve av utbetalinger fra Staten, og det er meget tabubelagt i hjemlandet . Flere av beboerne beskriver livet på mottak som mest venting uten å vite hva fremtiden bringer.

De opplever mye fokus på aktiviteter for å fylle ventetiden før man får opplæring i norske lover, norsk kultur og språket, men at landet står stille om sommeren.

– Jeg lærer å lage mat. Det har jeg aldri hatt tid til i en travel arbeidshverdag, sier hun.

Språkbarriere

Lara Rasouli forteller at hun har levd som flyktning så lenge hun kan huske.

– Jeg er fra Kurdistan i Iran. Da jeg var seks flyktet vi til Irak. Der var vi flyktninger akkurat som vi er i Norge, sier hun.

Rasouli forteller at det ble mindre og mindre trygt å være kurdisk flyktning i Irak før familien dro til Europa.

På mottaket deler nittenåringen rom med sine foreldre. Hun drømmer om å få flere jevngamle venner, men sier det er vanskelig siden hun ikke snakker norsk. Drømmen er å jobbe mens hun går på universitet, aller helst for å bli pilot.

Tilfeldig til Norge

Huda Al-Hamoshi og mannen Khalid flyktet fra Mosul nord i Irak. Huda sier mannen ble truet på livet av ISIS om han ikke betalte en stor sum penger innen syv dager.

Huda Al-Hamoshi forteller at det var tilfeldig at hun og mannen har endt opp i Norge på flukt fra ISIS i nord-Irak.

– Vi er fra Mosul. For over to år siden kom ISIS til byen. Etter det har det vært vold og kamper om dagen, og bombefly på tokt om nettene. Vi dro ikke med det første. Vi drev forretning med salg av bildeler, og ønsket ikke å dra. Min mann ble truet på livet om han ikke betalte penger til ISIS i løpet av en uke, og vi dro neste morgen, sier hun.

Huda Al-Hamoshi viser resultatene av bombingen om nettene i Mosul. Hun sier de to voksne døtrene er sperret inne i byen ISIS og regjerningsstyrker kjemper om kontrollen over.

Al-Hamoshi sier hun er sliten av å se nyheter fra hjembyen på internasjonale kanaler nesten hver dag. De to voksne døtrene og deres familier bor fortsatt i byen.

– De er innesperret. Mosul er som et fengsel det er umulig å komme ut fra. Jeg snakker med døtrene nesten hver dag og er redd for at noe skal skje med dem. Vi vet ikke hvor lenge det er til det er trygt og vi kan reise tilbake. Vi ønsker å reise tilbake, men vet ikke hva som vil vente oss når det blir mulig, sier hun.

Trangt men trygt

Lille David på 6 måneder er et lyspunkt i en fremmed hverdag. Amat Ahmadi (i rødt) og Lara Rasouli sier han minner dem på hva som er viktigst i livet.

Etter sikkerheten er beboerne ved mottaket i Stjørdal opptatte av privatliv. Mange sier det er krevende å bo tett på andre familier.

– Vi bor trangt, men er trygge her. Det er mye viktigere enn alt det andre. Jeg satt fem år i fengsel i Iran fordi jeg er kommunist. Jeg dro da jeg slapp ut, forteller Amat Ahmadi.

Moren og søsteren hans har bodd i Norge i 18 år. Selv ønsket han ikke å dra fra hjemlandet, hvor han jobbet som dataprogrammerer.

.

Amat Ahmadi sover og programerer på dette rommet han deler med en annen mannlig asylsøker.

– Stjørdal er en rolig og fin by å bo i. Jeg kommer fra en kald landsby i Iran. Det blir litt varmt om sommeren her, og veldig lyst. Det blir en lettelse når ventingen på en avklaring er over, sier Ahmadi.

Lille David på 6 måneder er et lyspunkt i en fremmed hverdag. Amat Ahmadi (i rødt) og Lara Rasouli sier han minner dem på hva som er viktigst i livet. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen