Gjennomsnittsalderen på barna som kommer alene til Norge, er 13,5 år. Men det kommer også barn som er 10 år og yngre enn det.
Merhawi (14) flyktet fra Eritrea, som anses som et av verdens verste regimer. Han smiler, der han sitter i køyesenga si i bofellesskapet til Aleris i Trondheim. Her bor han sammen med fem unge afghanske asylsøkere. Barn under 15 år som kommer alene til Norge, sendes nemlig ikke på vanlige asylmottak.
- Jeg har det bra her, svarer han fort.
- Bra klær, bra mat. Vi spiller fotball, for Nidelv IL. Vi har ordentlige kamper, men nå på sommeren spiller vi bare sammen, vi som bor her, borte på banen her. Jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor, forteller 14-åringen.
- Er du så god?
- Ja.
Merhawi smiler igjen, og forteller litt om bragdene under Scandia-cup. Han spiller høyreback.
Mange nye private sentre
Siden i fjor sommer er det opprettet 65 nye, private omsorgssentre, slike som Merhawi bor i. Seks av dem er i Midt-Norge: I Trondheim, Stjørdal, Steinkjer, Levanger og Rissa. Før «asylbølgen» kom i fjor, var det bare 12 slike private sentre i Norge, i tillegg til fire statlige sentre.
5300 av dem som søkte om asyl i fjor, oppga å være enslige mindreårige. Dette er det høyeste antallet noensinne. Ca. en femtedel av disse oppgir å være under 15 år. Mens de mellom 15 og 18 år bor på egne asylmottak i regi av UDI, kommer de under 15 år inn under det statlige barnevernets omsorg.
I starten av juni var det 240 barn som ventet på å bli bosatt i en kommune, ifølge tall fra Bufetat. Så langt i år er det bosatt 136 barn, mens det i fjor ble bosatt 140 barn. De fleste barna som kommer, er fra Afghanistan, men det kommer også en del av Eritrea og Syria.
For de enslige mellom 15 og 18 år som kommer, gjør få asylsøkere til Norge så langt i år gjør at UDI dropper etablering av nye mottak for enslige mindreårige.
Fritid og skole
Merhawis hverdag har vært norskopplæring i mottaksklasse på Huseby skole. I hjemlandet gikk han bare litt på skole, bare av og til, forklarer han.
- Har du blitt kjent med noen norske barn her?
- Ja, noen. De snakker litt fort, smiler han igjen.
På omsorgssenteret har de aktiviteter, som å lage musikkvideo og opplegg med en musikkpedagog. De går også på den lokale fritidsklubben.
- Det viktigste er å komme i gang med hverdagen, det er vår erfaring. Helseklareringen før de kan begynne i mottaksklasse tar ofte noen uker. Vår erfaring er at det er vanskeligst i starten, så går det bra. De er veldig selvstendige, forteller André som er avdelingsleder ved omsorgsboligen til Aleris.
De ansatte har såkalt medleverturnus og er med guttene i fire døgn av gangen. Til enhver tid er det to personer på jobb, og totalt kreves syv årsverk for å dekke behovet til dette bofellesskapet.
LES OGSÅ: Båtflyktningen Yusra (18) svømte til land og reddet livet. Nå skal hun delta i OL
Flytter til Sørlandet
Her har Merhawi bodd frem til nå. Ventetiden fra vedtak til bosetting er i snitt fire måneder. Den tiden er over for Merhawis del. Han har fått opphold, slik over 90 prosent av alle enslige mindreårige får. I disse dager flytter han til Sørlandet, der storebroren på 17 år allerede bor på et asylmottak. De to kom hver for seg til Norge. Merhawi forteller litt om flukten:
- Først Etiopia, så Sudan og Libya. Med båt over Middelhavet. Det var mye stress, mange mennesker i liten båt. Men vi ble plukket opp av den italienske grensevakta etter hvert, forteller Merhawi.
Noen av barna får fosterfamilier, men Merhawi skal på i et døgnbemannet bofellesskap med andre unge flyktninger.
- Jeg har hørt at det er en fin by der. Jeg tror det blir bra, hvis det er sånn som det er her, sier Merhawi.