– Det offentlige har jobbet utrolig kjapt og effektivt for å få på plass de nye reglene for hjortevilt som kom denne uka. Det er synd at noen detaljer ødelegger for effekten av tiltakene, sier Geir Lasse Aune, formann i fagutvalget for jakt i Norges jeger- og fiskerforbund i Sør-Trøndelag.
Torsdag skrev Adresseavisen om tiltakene Mattilsynet har satt inn denne uka for å begrense mulig smitte av CWD, en dødelig hjernesykdom for elg, hjort og rein.
Fjerning av saltslikkestein
Et av de nye tiltakene er et forbud mot å sette ut saltslikkestein for hjortevilt. Det er fortsatt lov å ha slikkestein for husdyr i utmarken. Aune sier det er vanlig med mineraltilskudd til mange typer husdyr, og de de også tiltrekker seg hjortevilt.
– Målet med forbud mot slikkestein er at hjortedyr ikke skal samle seg i store mengder. CWD smitter blant annet gjennom kroppsvæske og smitten blir værende lenge i områder dyr har ferdes. Med færre saltslikkestein ute, vil enda flere dyr hope seg opp på de stedene det fortsatt er salt. Dette vil øke smittefaren i stedet for å redusere den, sier Aune.
LES OGSÅ: Plutselig sto en voksen elg med to kalver midt i veien på Heimdal.
Inngjerding
De fleste typer hjortedyr utenom elg er mest aktive om natten. Aune sier inngjerding av saltslikkestein slik at området ikke blir tilgjengelig for hjortevilt kan begrense oppsamlingen av dyr.
– Da er det mulig å åpne innhegningene slik at husdyr kommer til etter behov, men at det ikke blir tiltrekkende steder for hjortevilt, sier Aune.
Han sier det vil medføre merarbeid for de med husdyr, men at det kan være med å avgrense mulig spredning av CWD i Norge betraktelig.
LES OGSÅ: Det er bjørnefrykt blant sau og bønder i Meråker.
Dramatisk
Representanten fra jakten beskriver dagens situasjon med usikkert smitteomfang som noe av det mest dramatiske for storviltjakten i Norge noensinne.
Dersom CWD skulle spre seg til tamrein eller områder med stor konsentrasjon av hjortedyr i resten av Europa, kan følgene for bestandene være katastrofale.
– Det er utrolig viktig at disse tiltakene er satt i gang så hurtig. Vi må få oversikt over smitteomfanget i dag, men må også være føre var og forhindre mulig smitte. I Nord-Amerika har man skutt ned hele bestander i enkelte områder for å begrense spredning, men har fremdeles ikke blitt kvitt smitten, sier Aune.
Internasjonal oppsikt
Det første funnet av hjernesykdommen i Norge var i Nordfjella villreinområde ved Hardangervidda.
Det har vakt internasjonalt oppsikt ettersom det både er det første tilfellet av CWD i Europa, og også det første funnet av CWD hos rein noensinne.
Hittil er det også bekreftet to ytterlige funn av CWD på hjortedyr i Norge. Begge hos elg i Selbu i slutten av mai.
Det er også mistanke om ytterligere ett tilfelle av CWD i Trøndelag.
Største kartlegging noensinne
Denne høsten skal Miljødirektoratet gjennomføre den mest omfattende kartleggingen av sykdom på hjortedyr i Norge noensinne.
Mange hundre hoder fra elgjakten i Midt-Norge skal samles inn for å bli tatt prøver av. Miljødirektoratet ønsker også å ta prøver av alle dyr involvert i trafikkuhell.
– Jeg tror alle jegere er positive til kartleggingen. Grunneiere ønsker også å beskytte de store ressursene hjortevilt utgjør. Vi er positive til innsamlingen av hoder. Logistikken kommer til å komme på plass, og jeg har stor tiltro til at gjennomføringen blir god. Det vesentlige her er at en ufullstendig innføring av tiltak kan virke motsatt av hensikten, sier Aune.
Positiv til forbud
Jegere setter ofte opp viltkameraer for å få et bilde av hjortebestander i området. Man setter ofte opp saltstein ved kameraene for å tiltrekke dyr.
– Vi må bare klare oss uten den oversikten. Spesialister som jakter brunstige dyr ved hjelp av luktestoffer laget av urin rammes også. Forbudet mot luktestoffer er nødvendig. Spredning fra en enkelt smittet luktestoffkilde kunne raskt bli spredt i hele landet, sier Aune.
Mange hensyn
Hilde Bremnes, direktør i avdeling for planter og dyr i Mattilsynet, sier det nye regelverket må ta hensyn til mange forskjellige behov, må være riktig dimensjonert i forhold til dagens situasjon og må være mulig å etterleve.
– Når vi får svar på prøvene som skal tas i høst, får vi en oversikt som gjør det mulig å gjennomføre mer målrettede tiltak. De nye reglene er midlertidige og gjelder frem til nyttår under kartleggingsperioden. Vi oppfordrer alle til å vurdere om det er nødvendig med saltslikkestein for bufe og eventuelt plasserer dem slik at vilt i liten grad vil benytte dem. Samtidig oppfordrer vi alle til å ta ned saltslikkestein som ikke behøves, sier Bremnes.
LES OGSÅ: Seks dyr påkjørt i Nord-Trøndelag på få timer
LES OGSÅ: Her har elgen forvillet seg inn på E6
