Hjerneforskeren er veldig spent på utviklingen i hjemlandet.

Emre Yaksi følger nyhetene om Tyrkia og besøker landet og hjembyen Izmir et par ganger i året.

- Jeg er glad for at militærkuppet mislyktes, men bekymret over etterspillet, sier Yaksi.

Over 7000 er arrestert og EUs utenriksministre har bedt president Erdogan om å respektere menneskerettighetene. Spørsmålet er om presidenten vil høre på det øret. Yaksi mener uansett det er viktig at EU forsøker å legge press på Tyrkia.

- Selv om folk i dag har gitt opp troen på at landet skal bli EU-medlem, har EU vært veldig viktig i utviklingen av demokratiet og økonomien i Tyrkia. Problemet nå er at EU har gjort seg avhengig av Tyrkia for å stoppe flyktningstrømmen, og lukker øynene for den udemokratiske utviklingen i landet.

Religiøs agitasjon

Yaksi mener det var urovekkende at Recep Tayyip Erdogan under kuppet brukte moskeene til å kalle folk ut på gatene.

- Det minnet om en slags religiøs revolusjon, med sitater fra Koranen brukt i politisk øyemed. For mange var det mer skremmende enn selve kuppet. For eksempel er det i min hjemby helt vanlig å servere alkohol. Kommer det snart til å bli slik at religiøse aktivister banker opp andre som drikker under ramadan?

Hjerneforskeren er ikke ensidig kritisk til Erdogan og hans parti AKP. Han mener det har skjedd store demokratiske fremskritt i Tyrkia på 2000-tallet.

- For 10–15 år siden ble kurdere fengslet for å snakke kurdisk og kritikere av Kemal Atatürk ble kastet i fengsel. De to-tre siste årene har utviklingen imidlertid gått i udemokratisk retning. Vi ser det samme i Polen og i Ungarn, en bevegelse bort fra demokrati i retning ønsket om en sterk leder. Kanskje spiller kulturen også inn. Tyrkerne har sine røtter i Sentral-Asia der lederens rolle er veldig viktig.

Presidentmakt

Etter grunnloven har den tyrkiske presidenten bare en seremoniell rolle. Siden Erdogan ble den første direktevalgte presidenten i 2014, har han fått stor makt. Mens Kongressen kan holde den amerikanske presidenten i ørene, er det tyrkiske parlamentet altfor servil overfor Erdogan, mener Yaksi.

- Dessverre lever ikke det tyrkiske parlamentet opp til sin oppgave som folkets representanter. Det blir for mye dyrking av lederen. Vi ser en uheldig politisering av rettsvesenet og ytringsfriheten er også under hardt press, med mange journalister i fengsel, sier Yaksi.

Forskeren mener presidenten splitter den tyrkiske befolkningen midt i to, og at frontene er svært harde.

- Det er ikke først og fremst en splittelse mellom islamister og sekulære. I virkeligheten utgjør den harde kjerne av islamister ikke mer enn ti prosent. Erdogans makt bygger i tillegg på de tyrkiske nasjonalistene og sentrumspartier som er mer opptatt av stabilitet, økonomisk fremgang og økt velferd enn å holde fast på de demokratiske prinsippene.

Dyp splittelse

Emre Yaksi håper demokratiet i Tyrkia er modent nok til å overleve. I det lange løp er han mest bekymret for splittelsen i hjemlandet.

- Nå har tyrkerne vi dessverre kommet dit hen at vi ikke lenger gråter over hverandres ofre, islamistene gråter ikke over døde sekulære, tyrkerne gråter ikke over kurderne. Demokratiet er sårbart. Kjennetegnet på at det lever er at de som har makten respekterer minoritetene. Det jeg inderlig håper ikke skal skje er at splittelsen og hatet skal leve videre. På et vis førte kuppforsøket faktisk til at folket ble forent på tvers av skillelinjene, de ville ikke ha et kupp.