Samordna opptak presenterte tirsdag tallene for opptak og fordeling av studieplasser for studieåret 2016/2017. Nytt av året var kravet om at søkere til grunnskolelæreutdanning må ha minimum fire i matematikk. På landsbasis var det 3.9 prosent færre kvalifiserte søkere til lærerutdanning i år enn i fjor.

Populært tross høyere krav

- 30 prosent av studentene som ble tatt opp på grunnskolelærerprogrammene i fjor ville ikke kommet inn i år på grunn av for dårlige mattekarakterer, sier Ingfrid Thowsen, instituttleder for grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn og tegnspråk og tolkning ved NTNU.

- At vi har fått fylt opp våre plasser og kun har en minimal nedgang i antall kvalifiserte søkere viser at læreryrket fortsetter å være populært blant unge.

Bekymret for å miste språklærere

Thowsen er likevel ikke utelukkende positiv til det nye karakterkravet.

- Karakterkravet burde kanskje heller vært stilt til det sentrale skolefaget man ønsker å undervise i, slik at kompetansen på det feltet blir bedre, sier hun.

Instituttlederen er spesielt bekymret for studieprogrammene for 1.–7. trinn, hvor man har sett den største fallet i antall søkere. På landsbasis var det en nedgang på 13.5 prosent på tilbudte plasser sammenlignet med i fjor.

- Det er en fare for at vi mister mange potensielt godt kvalifiserte språklærere ved å gjøre matematikkravet gjeldende for alle, sier hun.

Færre tilbudte plasser

Tall fra Kunnskapsdepartementet (KD) viser at det er omtrent like mange kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanningen i Trondheim som det var i fjor. Likevel er det 90 færre studenter som har fått tilbudt skoleplass etter hovedopptaket i år.

Thowsen forteller at det er mangel på kompetente matematikkdidaktikere i markedet, og at de av den grunn ikke vil risikere å ta inn for mange studenter.

- Vi tilbyr færre studieplasser i år fordi vi ønsker å heve vår viktigste suksessfaktor, som er den faglige kvaliteten på undervisning og forskning, sier Thowsen.

Hun tror den femårige grunnskolelærerutdanningen som introduseres fra neste undervisningsår er riktig vei å gå for å gi yrket bedre status.

- Læreryrket er blant de viktigste vi har i landet. Masterutdanning for 1.–7. og 5.–10. trinn er etter min mening en mye viktigere innføring enn det økte kravet til mattekarakteren.

Fornøyd med nedgangen

- En nedgang på 3.9 prosent er mye bedre enn det vi kunne fryktet, sier Rolf Larsen, ekspedisjonssjef ved Universitets- og høyskoleavdelingen i KD.

Larsen ser for seg noen mulige årsaker til hvorfor nedgangen ikke har vært større.

- Det blir bare spekulasjoner, men det kan tenkes at karakterkravet har bidratt til å gjøre yrket mer attraktivt blant søkerne. Vi vet at NTNU tidligere har økt karakterkravet på noen teknologifag, og de mener det har hatt en positiv effekt på søkertallene.

Kan øke

Larsen sier at det fortsatt er en mulighet for nedgangen kan øke.

- I år er det 539 søkere som har fått betinget opptak. Disse har ikke møtt kravet til mattekarakteren, men tar i sommer forkurs. De skal opp til eksamen 1. august, og selv om vi virkelig håper, er det ikke å forvente at alle står. Vi kan derfor oppleve at nedgangen av kvalifiserte søkere øker.

Ledige plasser på Nord universitet

Avdelingen for lærerutdanningen ved Nord universitet opplever nedgang i kvalifiserte søkere både på grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn viser tall fra Samordna opptak.

- Søkertallene er stadig bra, men innføringen av det nye karakterkravet i matematikk har gjort at opptaket har blitt verre, sier Egil Solli, dekan ved Avdeling for lærerutdanningen ved Nord universitet.

Tross nedgangen tror Solli at de vil se en økning i søkertall i løpet av kort tid.

- Erfaring tilsier at når det settes nye opptakskrav opplever de fleste studieprogram en liten nedgang under de første opptakene. Det pleier å justere seg tilbake til det normale nivået ganske kjapt. Jeg tror vi vil se det samme med lærerutdanningen.

Påvirket av fusjonering

Solli sier at nyetableringen av Nord universitet kan ha påvirket søkertallene.

- Vi er tre institusjoner som har forsvunnet inn i én, så vi har en jobb å gjøre for å synliggjøre oss i det nye universitetet, sier dekanen.

- Jeg ser ikke bort ifra at fusjoneringen kan ha hatt innvirkning på søkertallene.

Han ser likevel positiv på tiden fremover.

- Nord universitet har uttalt at lærerutdanningen er et prioritert område, og vi skal fortsette å gi god undervisning på studiene. Det er vår viktigste oppgave, så jeg har tro på en knakende bra fremtid.

Positiv: Rolf Larsen, ekspedisjonssjef ved Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet tror økte karakterkrav kan slå positivt ut på søkertallene senere. Foto: Kunnskapsdepartementet
Opptaksdebut: Lærerutdanningen i Levanger har vært gjennom sin første runde med opptak som del av Nord universitet. Foto: LEIF ARNE HOLME