For lettvint omgang med terrorbegrepet, mener professor

Massedrap i München, Nice og økseangrep på tog i løpet av en uke. Store islamistisk inspirerte terrorangrep i Paris og Brussel, fremvekst av høyreradikale krefter, økende nasjonalisme, innvandringsbølge, velferdsstater under press, høy ungdomsledighet, EU i krise, demokratiet under press, og svekket tillit til politikerne  - det er nok å bekymre seg over. Det er professor i statsvitenskap Torbjørn Knutsen enig i - men han mener det er viktig at vi ser ting i perspektiv. For eksempel mener han vi altfor lett bruker begrepet terror når det skjer grusomme hendelser med drap på uskyldige mennesker.

Dette vet vi om skytedramaet i München

Terror er politisk

- Mange som snakker og skriver om disse voldelige handlingene kaster om seg med terrorbegrepet, uten å begrense det. Terror er en politisk handling. Det er nærliggende å tenke at det i München heller handler om en dårlig tilpasset person. Jeg tenker litt i de baner når det gjelder Nice også. Massedrapsmannen var fra Tunis og hadde helt nylig omfavnet islam, men jeg tviler på at terror er det riktige begrepet om ugjerningen hans. Den lettvinte bruken av terrorbegrepet bidrar til pessimisme blant folk. Vi vet at unge menn som føler seg maktesløse kan gripe til dramatiske handlinger. Innvandrere og sønner av innvandrere er ekstra utsatt. Dette har drabantbyene rundt Paris slitt med i 25 år.

Gjeringsmannen var en ung tysk-iransk mann

- Bildet lyver

Historisk sett står et ikke så dårlig til med verden og Europa som folk får inntrykk av, mener NTNU-professoren.

- Ser vi på statistikken har voldshandlinger i verden gått klart ned. Antall kriger som bryter ut har falt dramatisk etter den kalde krigens slutt, og tallet på døde i krig og voldelige handlinger har falt enormt, selv om det har vært en viss øking de siste fire fem årene. Objektivt er verden blitt mye fredeligere, rikere og bedre. Likevel opplever vi det som den er blitt så mye voldeligere. Jeg tror det henger mye sammen med medierevolusjonen som sender nyheter fra alle verdens kriker og kroker. Nyhetsnettet er blitt så mye mer finmasket. Mobiltelefoner og sosiale medier har gjort alle til medieleverandører. Bildene er mye mer direkte og dramatiske og apellerer til våre følelser i større grad.

Større ulikhet

Knutsen mener likevel det er riktig å si at Europa befinner seg i en krisetid med polarisering og svekket tillit til demokratiet. Han setter det i sammenheng med nyliberalismen som kom på 80-tallet med Margaret Thatcher i Storbritannia og Ronald Reagan i USA.

- Nyliberalismens politiske motebilde sier at markedet skaper mest produktivitet, og det er sikkert riktig. Men nyliberalistene mener også at markedet er mest effektivt til å fordele godene. Det tror jeg ikke er riktig. Bølgen av internasjonalisering og nyliberalisme de siste 20–30 årene har skapt store ulikheter. Ikke først og fremst mellom land, men det har skapt dramatiske ulikheter innad i land. Statene som har redusert velferdsstaten, og demontert fordelingsapparatet sitt, har fått størst ulikhet. Norge har beholdt velferdsstaten, mens den i Sverige har gjennomgått en reduksjon og dermed er ulikhetene blitt større.

De skal løse terror, kuppforsøk, brexit og flyktningkrise

Industrien forsvinner

Knutsen mener en annen viktig årsak til utrygghet og misnøye er at tradisjonell industri er bygget ned i Vesten, og har etterlatt seg et tomrom i arbeidsmarkedet. Mye av industrien der folk med forholdsvis lite utdanning kunne gå inn og få bra lønn, er borte. I dag kreves det mer utdanning, og det er blitt vanskeligere å få arbeid, og sikre jobber. Dette har skapt en utrygghet og skepsis mot politikere i hele Vesten, mener Knutsen.

Skremmende og migrasjon og flyktningkrise

- I USA er dette enda tydeligere enn i Europa. Industriarbeidsplassene forsvinner samtidig som velferdsstaten er dårligere utbygd og utdanning er dyrt. Derfor er det ikke lenger noen sosial mobilitet i USA. Folk bli usikre og desperate og legger skylden på Washington. De ser en politisk elite i dress og slips som lager lover og regler som er til plage for dem. Noe av det samme ser vi overfor Brussel i Europa.

Demokratiet på tynn is

I mange land i Europa har demokratiet kommet under press med fremveksten av autoritære krefter. Knutsen tror det sammenheng med en opplevelse av maktesløshet blant folk.

UNHCR anklager Europa for å skape humanitær krise

- Demokrati er politisk deltagelse. En av hensiktene er å gi folk en rettighet til å delta i politikken for å få innflytelse over samfunnet og sin egen livssituasjon. I demokratier adlyder vi lover vi selv har laget. Problemet i dag er at avgjørelser tas andre steder. Lenger og lenger bort. Alt sentraliseres og effektiviseres. Her ligger noe av forklaringen bak brexit. Særlig i Midt-England der jobbene har forsvunnet er man misfornøyd med at så mange avgjørelser tas i Brussel. Demokratiet er i en krise fordi det har lovet for mye. Stadig flere kommer  seg kke inn i storsamfunnet. De opplever maktesløshet overfor sin egen livssituasjon. Av dem er det noen som handler i frustrasjon og affekt, sier Torbjørn Knutsen.