Sykdomssymptomene er mange, men forskere Adresseavisen har snakket med mener at helsetilstanden for Europa er rimelig bra – sett i et historisk perspektiv.

Ikke som mellomkrigstiden

Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo synes det er feil å trekke for mange sammenligninger med den krisefylte perioden mellom første og andre verdenskrig.

- Den gangen sto demokratiet katastrofalt svakt i mange land. De siste årene før nazistene tok over, var Tyskland sterkt preget av antidemokratiske krefter. Noe sånt ser vi ikke i dag.

Men Sørensen mener misnøyen med det bestående er urovekkende sterk. I USA er oppslutningen om Trump og Sanders tydelige tegn på det. For Europas del peker professoren en blanding av økonomiske og sosiale forhold, stor innvandring – og med terror på toppen – som årsaker til at tilliten til politikerne er svekket.

Reaksjon på stor innvandring

- Innvandringen fra Midtøsten og Nord-Afrika har vært historisk stor. Det er en viktig forklaring på misnøyen og dreiningen mot høyrepopulistiske og høyreradikale bevegelser i land som Frankrike, Nederland, Storbritannia, Danmark og Sverige. Dette er innvandrere som ikke så lett glir inn i samfunnet og økonomien, og det spiller populistiske bevegelser på, sier Øystein Sørensen.

Innvandringen til de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa har vært minimal. Når disse landene likevel har en utvikling i nasjonalistisk og autoritær retning, har det sammenheng med at de har en annen politisk kultur enn i Vest-Europa, mener Sørensen.

- I Polen var det mye antisemittisme under kommunistperioden, til tross for at det var få jøder igjen etter andre verdenskrig. Dette handler mer om stemninger utløst av hva folk tror og frykter, enn om realiteter. Disse landene har ikke en lang demokratisk kulturtradisjon som vi har i Vest-Europa. Demokratiene som kom etter kommunismens fall er antagelig heller ikke like dypt grunnfestet overalt, sier Sørensen.

Han mener at sosiale og økonomiske problemer også er en del av bildet. EU er preget av økonomisk stagnasjon og høy arbeidsledighet. Misnøyen gjelder også EUs og Europas manglende evne til å takle følgene av globaliseringen, med utflytting av industriarbeidsplasser. Dette utløser nasjonalistiske reaksjoner, mener Øystein Sørensen.

Terroriserer alle

Historieprofessoren sier at mener misnøyen med økonomiske og politiske forhold blir dramatisk når den kobles med terroristanslag.

- Selv om 99,9 prosent av innvandrerne er ærlige og fredelige, er det mange nok igjen til å gjøre veldig stor skade. Tyskland hadde ingen praktisk mulighet til å kontrollere én million mennesker som kom i løpet av 2015. Hvis det blir en utbredt oppfatning at det politiske systemet ikke håndterer folks problemer i dagliglivet, er det et faresignal. Det skal ikke så mange flere islamistiske terroraksjoner til i Frankrike før Marine Le Pen kan ligge an til å bli president, sier Øystein Sørensen.

Selv om antall ofre for terror i Vest-Europa er høye både i fjor og så langt i år, viser tallene at det var enda flere på 70-tallet. Men forskeren mener terroren har fått en langt mer skremmende karakter fordi den tilsynelatende rammer hvem som helst, hvor som helst. Den nye medievirkeligheten har også bragt terroren mye nærmere.

Dreper færre, skremmer flere

Lise Rye, førsteamanuensis ved institutt for historiske studier ved NTNU, peker på at truslene er blitt mer uoversiktlige.

- Objektivt er verden blitt et tryggere sted. For eksempel mister færre livet som følge av krig nå enn på 1900-tallet. Og i vår del av verden var det flere som ble drept av terror på 1970- og 80-tallet, enn etterpå. Men sier vi at terror primært ikke handler om antall døde, men om frykt, er det mange grunner til at verden oppleves som farligere.

Trusselbildet nå er mye mer sammensatt enn under den kalde krigen, mener Rye.

- Vi er bekymret for politisk ekstremisme, for konsekvensene av parallellsamfunn og fremmedgjøring, for utviklingen i Tyrkia og en rekke andre steder, og for så vidt også for hva som kan skje hvis Trump skulle bli amerikansk president. Og vi er bekymret for soloterrorister. Vi vet at selv om terrorberedskapen er styrket, vil vi aldri kunne forhindre hendelser lik den som skjedde på strandpromenaden i Nice og på toget i Tyskland. En annen viktig faktor er at medierevolusjonen har brakt terroren nærmere. Da jernbanestasjonen i Bologna ble sprengt i 1980 fikk vi ikke bildene direkte inn på egen telefon. Når nyheter spres raskere og via flere plattformer enn før, forsterkes inntrykket av at verden er blitt farligere, sier Lise Rye.

Historieprofessor Øystein Sørensen mener det ikke er riktig å sammenligne for mye med mellomkrigstidens Europa.
Verden er blitt mer uoversiktlig, mener førsteamanuensis Lise Rye. Foto: NTNU