– Jeg skjønte raskt at de tar godt vare på lærlingene her. Og så får jeg jobb her etter at jeg har tatt svenneprøven. Det er et godt miljø og vi har det artig. Jeg får gjort mye forskjellig. Alt fra grunnmur til ferdigstillelse av boliger, sier andreårslærling Tomas Kvam.
Han har vært lærling hos Timberbygg i et års tid, til høsten skal han opp til svenneprøven som tømrer. Tomas forteller at han tidligere jobbet som skogsarbeider, og at han har hørt om lærlinger som ikke har fått plass.
Les også: Én av tre mangler lærlingplass
Mangler lærlingplasser
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det fortsatt er stor mangel på lærlingplasser i Trøndelag. Av 3000 primærsøkere i 2015 var det kun 2000 som fikk lærlingplass. Det betyr at en av tre søkere i fjor ikke fikk signert en godkjent lærekontrakt.
Fagarbeiderne utgjør ca 25 prosent av alle sysselsatte i Norge. I 2030 vil behovet øke til 30 prosent av den totale arbeidskraften. Framskrivninger fra SSB, viser at Norge vil mangle over 90 000 fagarbeidere i 2035.
– Hvis ikke jeg hadde fått lærlingplass, vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Kanskje jobbet som sauebonde med faren min hjemme på gården i Rennebu, sier Tomas Kvam.
– Hadde det gått lang tid uten lærlingplass måtte jeg jo ha sett meg om etter noe annet å gjøre. Heldigvis er det behov for folk i byggebransjen.
Tomas forteller at noe av det fine med å være i et mindre firma som Timberbygg, er at han får prøvd mye forskjellig.
– Noen skrur gips i tre måneder i strekk, de blir sikkert gode på det, men det er jo mye forskjellig vi skal gjennom på læreplanen.
– Jeg lærer mye av de erfarne i bedriften. Planen fremover er å jobbe her i Timberbygg, og så ta mesterbrevet etter at jeg har vært svenn et par år.
Faglig påfyll
Anders Øiaas er daglig leder i Timberbygg, styreleder i Opplæringskontoret hos Byggmestrenes servicekontor og oldermann i Trondhjems byggmesterlaug. Han understreker at bedriften trenger arbeidskraft og faglig påfyll fra lærlinger.
– Målsettingen er å være en bedrift med høy kompetanse, da trenger vi faglig påfyll. Vi bistår lærlingen så han skal fullføre utdannelsen sin og bli fagarbeider, forteller Øiaas.
– Målet er at de skal ut i arbeidslivet. Noen har sikkert valgt feil, andre er flinke og vil bidra. I dagens marked er man sikret jobb innen byggebransjen, hvis man står på.
Øiaas er tydelig på bedriftenes ansvar:
– Når bransjen ansetter lærlinger er det ikke nok å kun tilby lærlingplass, vi må følge opp tett, slik at de står best mulig rustet til livet som fagarbeider.
Men han mener også det er statens ansvar å tilby utdanningsløp der det er muligheter for jobb.
– Utdanner du 1000 stykker gjennom skoleverket og det kun er 100 læreplasser, må man se på behovet for arbeidskraft. Innen byggfaget er det heldigvis omvendt.
– Vi ser på lærlingene som den største og viktigste rekrutteringen for å få fagarbeidere. Uten dem hadde vi hatt et problem, sier han.
Ettertraktet arbeidskraft
I dag setter Tomas opp vegger i en vernet villa på Singsaker. Boligen er fra rundt 1920 og tømmeret i veggene er såkalt stående laftet tømmer.
– Unge lærlinger tilfører absolutt en del også på det sosiale plan. Det blir litt andre diskusjoner om verdensproblemer og slikt på brakka, flirer Anders.
Han forteller at det er artig å lære opp andre og se at de lykkes. Men at de også har et ansvar for at Tomas går igjennom alt på læreplanen.
–Jeg oppfordrer andre til å ta inn lærlinger, de bidar mye og er en ettertraktet arbeidskraft for bedriften. Nytten er større en kostnaden med lærlinger. De er bedre faglig kvalifiserte enn ufaglærte utlendinger, fordi de kommer med mye teori og har bedre kjennskap til norske byggeregler og forskrifter. Lærlingene er også vant til å bygge i vårt klima, forteller Anders Øiaas.
Han håper at det blir et tydeligere krav i offentlige anskaffelser, at bedrifter skal ha lærlinger på byggeprosjekter.
– Det sikrer læreplasser ute i bedriftene på en mye bedre måte, i tillegg til at det offentlige tar sitt samfunnsansvar. Forhåpentligvis smitter dette over på private utbyggere, utdyper Øiaas.
Tomas selv er spent på den snart forestående svenneprøven. Anders er sikker på at lærlingen kommer til å gjøre det bra der også.
– Jeg liker meg i byggebransjen fordi jeg får brukt kroppen, jeg er ikke så glad i å sitte i ro, avslutter Tomas Kvam.
Tettere samarbeid
To områder som særlig mangler lærlingplasser er salg og service og butikkslakter faget. I Coop Midt-Norge har de fem lærlinger og totalt 1550 ansatte.
– Vi er glad for fem vi har, vi har vært lærlingbedrift i mange år. Det er bare en del av det vi gjør i forhold til utdanning og næringen. Vi ser at det er et stort behov for å utdanne lærlinger, og vi har samarbeidsavtale med fylkeskommunen sier HR-konsulent i Coop Midt-Norge, Wenche Walstad.
Hun forteller at det har blitt mindre behov for butikkslaktere fordi det er færre butikker med ferskvaredisker.
– Antallet er noe som vurderes hvert år, og det er mange hensyn å ta. Det har ikke vært snakk om å ta inn flere lærlinger. Vi prøver å opprettholde antallet vi har og fortsette å være en lærebedrift.
– Vi har veldig gode erfaringer med lærlinger og skulle ønske vi hadde flere. Det er veldig artig når vi merker at det har positive ringvirkninger for butikken. Det er kompetansehevende for alle å ha lærling, det er en gulrot i seg selv. Men det må balanseres, vi vil ikke ta dem inn fordi det er billig arbeidskraft, utdyper Walstad.
Daglig leder for drift i Norrein Gruppen, Dan Robert Halshamn, forteller at de ønsker et tettere samarbeid med skolene. Norrein gruppen eier blant annet Egon restaurantene.
– Vi ønsker en mer strukturert ordning og sterkere kommunikasjon med utdanningssektoren, slik at vi kan bygge et tettere samarbeid. Norrein har i dag cirka 1600 ansatte, 38 restauranter og 2 hoteller. Vi er en av de i bransjen som sliter minst med rekruttering av lærlinger. Vi som kjede har som resultat av manglende søkere til utdanningsinstitusjonene etablert en egen intern skole, sier Halshamn.
Les også: Fagforening betaler dusør til varslere
46 elever mangler plass ved videregående skoler i Sør-Trøndelag
NHO oppfordrer Oslo-lærlinger til å dra nordover
