Erling Moe er opprørt over hvordan meddommerne og de tiltalte i Hemsedal-saken er behandlet i etterkant av domsavsigelsen. Han jobber i Domstoladministrasjonen og er politiker i Venstre, men uttaler seg først og fremst på egne vegne:

- Selv om sak opprører mange må vi ikke oppføre oss slik at det river ned samfunnsbyggverket, sier Moe på telefon.

Bekymret for rekrutteringen

- Når vi ser at navn, adresse, og kompetanse til meddommerne i Hemsedals-saken spres på internett og settes i tvil, da er jeg redd at det kan gå ut over rekrutteringen av vanlige folk, sier Moe.

Han mener de har gjort sin samfunnsplikt og må behandles med respekt, selv om man ikke er enig i avgjørelsen. Ifølge ham ligger det en «bekymringsfull» elitistisk tankegang bak mange av utsagnene.

- Skal vi begynne å stille krav til utdanning og yrke for dem som er lekdommere, og skal vi etterhvert også stille krav om juss-utdannelse for å være dommer, spør Moe.

Sivilisert samfunn

Siden 1887 har Norge hatt en ordning hvor lekfolk, vanlige folk uten utdanning innen juss, har deltatt i en rekke rettsavgjørelser. Etter at ny straffeprosessloven trådde i kraft på 80-tallet har det vært en sterk reduksjon i antall saker som behandles av jury.

- Selv i alvorlige forbrytelser bruker vi ikke gatejustis, spesielt nå som de tiltalte i denne saken er frikjent. Historisk sett har vi vært dyktige til å ikke ta loven i egne hender, sier Moe, og trekker fram Breivik-saken og landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig.