Hemsedal-saken der tre menn ble frifunnet for voldtekt av en da 18 år gammel jente har satt sinnene i kok, og fått mange til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til kvinner. I beskrivelsen «Demonstrasjon i Trondheim: Rettssikkerhet for kvinner» i regi av Kvinnefronten står det at «det er tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge».

Tor Langbach har lang fartstid innen juss-Norge. Han er tidligere direktør for Domstoladministrasjonen. Nå sitter han i lovutvalget som utreder ny straffeprosesslov og leder et utvalg som legger grunnlaget for en kvalitetsreform i påtalemyndigheten.

Han mener kvinnesaksbevegelsen har fått til mye innenfor håndteringer av voldtektssaker, og forteller at han kun kjenner til saken gjennom å ha lest dommen.

- Apparatet tar dette med stadig større alvor, lovene og straffene har blitt betydelig strengere på 15 år, og det er stadig større forståelse for skadevirkningene for overgrep, sier Langbach.

- Kvinnebevegelsen gjør alt rett

- Dette er en debatt som må vinnes på samfunnsplanet. Debatten må flytte hva som er greit og ikke greit, sier han, men understreker at det er uheldig å offentliggjøre de nå frifunne i Hemsedal-saken.

- Det er forståelig, men problematisk. Man har ikke kontroll på hva folk vil finne på, og det kan få uante konsekvenser.

Selv om antallet domfellelser er lavt, mener han likevel at behandlingen av overgrepsofre har blitt bedre. Ifølge Langbach har det skjedd en betydelig progresjon i hvordan politi, rettsvesen, og helsesektoren har tatt imot ofre for voldtekt.

- Skadevirkninger var for eksempel ikke et tema på 80-tallet. Da var kun spørsmålet: Har det skjedd eller ikke skjedd? I dag har vi et helt annet faglig nivå, forteller Langbach, som mener at politiet har blitt bedre rustet til å sikre bevis.

Han trekker også fram at sakskyndige brukes oftere, og at de redegjør for påvirkningen det antatte overgrepet har ført til. Samtidig har bistandsadvokat-ordningen blitt utvidet flere ganger siden starten i 1979, og er nå vanlig i sedelighetssaker. Her inngår det også at politiet samarbeider tett med overgrepsmottakene.

Holdningsendringer må til

- Det er på lovsiden ikke særlig mer å gjøre. I og med at vi har det sterke beviskravet vil voldtektssaker alltid være et problematisk felt, sier Langbach.

Han er mer overbevist om at overgangen fra at jury ikke gir begrunnelse i lagmannsretten i sedelighetssaker, til en meddomsrett der det gis begrunnelse vil være viktig for å øke etterprøvbarheten.

- Men, det er en utfordring at fordommer og holdninger kan komme inn som en del av vurderingen fra dommernes side, i særlig grad hos lekfolk.

Her støttes han av førstestatsadvokat Bjørn Soknes som i sin tid deltok i en gjennomgang av voldtektssaker, der kom det fram at det ble brukt moralske argumenter som «ikke hører hjemme» i rettssystemet.

Langbach trekker en parallell som går tilbake til uaktsomt drap i trafikken. Der tok man en rekke grep for å øke antall dømte fordi noen lekdommere identifiserte seg med bilførerne og frifant dem.

- Grovt uaksom voldtekt er dette grepet for sedelighetssaker. Det betyr at vi i saker hvor det er på det rene at det har skjedd et seksuelt overgrep, men er i tvil om tiltalte forsto hva de gjorde, kan dømme dem. Da kan det argumenteres for at «personen burde skjønt».

- Anmeld så fort som mulig

- Bevis er ferskvare. Ikke vent, ta heller en taxi til overgrepsmottaket eller politistasjonen, sier Langbach.

Han understreker at selv om overgrepet ikke nødvendigvis vil føre til en domfellelse, bidrar anmeldelsen til å synliggjør problematikken og kan vise til et mønster om en gjerningsperson blir forbundet til flere saker.

- Eldre overgripere har også på bakgrunn av nye anmeldelser gitt treff i DNA-registeret til politiet, og dermed satt gamle saker i nytt lys.

- Det er også viktig å ikke glemme at anmeldelsen kan ha en preventiv effekt. Å sitte i avhør hos politiet oppleves som en tøff opplevelse og kan hindre at personen gjentar seg.