«Mange er meget opprørt over den såkalte Hemsedal-saken, der tre menn ble frifunnet. Et gammelt uttrykk sier at en god lov er i samsvar med hva flertallet i befolkningen mener er rett. Det samme kan vel sies om en god dom. Etter min juridiske vurdering er ikke dette en god dom, og den virker tydeligvis støtende på mange menneskers rettsfølelse.»

Slik starter innlegget den profilerte trønderske forsvarsadvokaten Leif Strøm onsdag la ut på advokatfirmaets hjemmeside, samt Facebook-siden deres. Han har selv mye erfaring fra sedelighetssaker, og oppfordrer påtalemyndigheten til å begjære saken gjenåpnet.

- Det er ganske klart for meg at den begrunnelsen som de tre meddommerne ga ikke er juridisk holdbar, utdyper Strøm overfor Adresseavisen.

Ønsker vetorett

I Hemsedal-saken ble tre menn frifunnet av Borgarting lagmannsrett for voldtekt av en da 17 år gammel jente. De tre fagdommerne i saken, og en av lekdommerne, mente mennene var skyldige, mens de tre siste lekdommerne mente det ikke var tilstrekkelige bevis. Det førte til at mennene ikke ble dømt, noe som krever et flertall på fem av syv, men måtte betale erstatning, noe som bare krever et flertall på fire av syv.

Strøm har også tidligere stilt spørsmål ved dette systemet, men sier at han nå er blitt veldig kritisk til hvordan det fungerer.

- Når fagdommere kan sette juryens kjennelse til side når de mener den er uriktig, bør de kunne gjøre det samme i en meddomsrett. Jeg tror ikke lovgiver er moden for å ha det som en fast regel at fagdommernes stemme betyr mer enn lekdommernes, men når det er tre erfarne fagdommere som mener de tre mennene er skyldige, og de likevel blir frikjent, da synes jeg det er grunn til å stoppe opp og spørre oss selv hva det egentlig er vi driver med, fortsetter advokaten.

Sender brev til Riksadvokaten

Saken har skapt uro blant meddommerne, men Strøm påpeker at dette ikke er et angrep på lekdommerne, og viser til at han også har fått støtte fra en som fra tid til annen presenterer folket som meddommer.

- Lekdommerordningen har en del kvaliteter. Jeg har sans for at en skal la folket komme til uttrykk, og det er ikke alltid juridiske dommere ser helt klart heller. Men jeg er ute etter en bedre sikkerhetsventil, sier Strøm og legger til:

- Det kan virke som om en aksepterer dårligere håndverk fra lekdommere. Det er ikke så rart ettersom de ikke har utdanningen, men som jeg ser det må ansvar og myndighet gå hånd i hånd. Har en mulighet til å avsi en frifinnende dom, må en forvente at kvaliteten på det juridiske arbeidet er tilstrekkelig, og ikke basert på for eksempel empati. Det er jo det som er forskjellen på dem som har kommet seg gjennom jusstudiet og andre. Vi er drillet i å basere avgjørelser på utenforliggende kilder som for eksempel tidligere dommer.

Nå vil han ta opp saken med Riksadvokaten.

- Jeg har allerede oppfordret påtalemyndigheten til å be om å få saken gjenåpnet, og nå kommer jeg til å sende et åpent brev til Riksadvokaten for å anmode om at i hvert fall grunnlaget for begjæring av gjenopptakelse vurderes, avslutter Strøm.