– Vi vil diskutere om det blokkerende mindretallet egentlig gir den økte rettssikkerheten det er ment å gi, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Nå forbereder KrF seg på forhandlingsinnspurt om den nye meddommerordningen med Høyre og Frp i Stortinget i løpet av høsten.

KrFs justispolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, har vært blant justispolitikerne som har reagert aller sterkest etter frikjennelsene i Hemsedal-saken.

Tre menn ble siktet for å ha voldtatt Andrea Voll Voldum i Hemsedal i mars 2014. Et flertall av tre fagdommere og en meddommer stemte for at de tre var skyldige, men de siste tre meddommerne kom til at bevisene ikke holdt – og at de tre skulle frifinnes.

Og det ble de, siden det i slike saker kreves minst fem stemmer for å gi domfellelse.

- Dommen opprørte meg veldig, og gjør det fortsatt. Selv om ingen enkeltsak avgjør politikken, er det åpenbart at enkelthetene i Hemsedal-saken bør ligge som et bakteppe når vi nå skal se på den fremtidige meddommerordningen, sier Ropstad.

Å ha en rettsstat er ofte vanskelig. Dette er et av de tilfellene. Men vi må bare stå i det, skriver vår kommentator Tarjei Ellingsen Røsvoll.

Blir forhandlinger

Juryordningen med lekfolk er allerede vedtatt avviklet av Stortinget. Høyre og KrF fikk i fjor med seg Frp på å avvikle den 129 år gamle rettstradisjonen med juryordning bestående av ikke-jurister.

Nå skal systemet med meddomsrett, med meddommere som heller ikke er jurister i en sentral rolle, under lupen.

Regjeringen har varslet en lovproposisjon nå i høst. I motsetning til samarbeidspartiet Venstre, som var imot å legge ned juryordningen, vil KrF innta en sentral plass rundt forhandlingsbordet med Høyre og FrP.

I alle modellene som vil bli drøftet vil lekdommerne være i flertall.

- Det prinsippet må videreføres. Hvor mange fagdommere og hvor mange lekdommere, er det ulike meninger om. Men vi vil diskutere om vi skal fortsette med kravet om et kvalifisert flertall på fem av syv skal være nødvendig for domfellelse, eller om simpelt flertall skal være nok, sier Ropstad.

Frp har gjort det klart at de vil ha flest mulig lekdommere i forhold til fagdommere. Også Frp har sagt at de vil diskutere hvor mange dommeres tilslutning det skal være krav om for domfellelse.

Frikjennelsen i Hemsedalsaken har ført til sterke reaksjoner over hele landet. Om lag fem hundre kvinner og menn samlet seg på Torvet i Trondiem denen uken for å vise sin støtte til Andrea Voldum fra Hemsedal.

Nei til særregler

I likhet med Høyre og Frp, avviser KrF fullstendig kravene, fra blant annet deler av SV og Kvinnefronten, egne særregler i voldtektssaker.

Ett av kravene har vært at fagdommerne skal tillegges mer vekt i voldtektssaker, på bekostning av lekdommerne.

- Jeg blir veldig ukomfortabel av disse forslagene. Vi må ha et robust rettssystem hvor det er likt rettsvern i alle saker. Vi kan ikke ha egne regler for voldtekt, sa Høyres Heidi Norby Lunde til Klassekampen tidligere denne uken.

- Det er all grunn til å diskutere situasjonen rundt voldtektssakene i rettssystemet vårt nærmere, men jeg ønsker ikke en oppdeling av rettssystemet vårt, sier Ropstad.

Mer forskning

Senterpartiet har tradisjonelt vært en av Stortingets mest konservative når det gjelder lekmannsinnslaget i det norske rettssystemet. Men nå signaliserer partiets justispolitiske talskvinne, Jenny Klinge, at det kan komme endringer.

- Sp har stått på for juryen i alle år. Men det som er viktigst er å bevare legdommerinnslaget. Personlig er jeg åpen for endringer, men dette blir en debatt hos oss i Sp.

Klinge advarer mot at en diskusjon om juryordning og meddommere raskt kan spore av den viktige debatten om voldtektssakene.

- For få saker blir anmeldt, for få saker ender med siktelse og for mange av sakene som havner i retten ender feilaktig med frifinnelse.

Hun mener det trengs mer forskning om hvorfor mange voldtektssaker aldri kommer opp for domstolene, og hvorfor relativt få slike saker ender med dom.

– Kanskje handler dette mer om holdninger enn om selve rettsapparatet, sier Klinge.

Hun frykter kvinnefiendtlige holdninger i Norge gjør det vanskelig for kvinner som har blitt utsatt for overgrep, å bli trodd.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.