Den siste uken har debatten gått høyt om den såkalte Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for å ha voldtatt en jente som var ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. Det var stemmene fra to meddommere som bidro til frikjennelsen, og i etterkant har mange ment at frikjennelsen var feil, at voldtektsofre ikke har rettssikkerhet og at meddommere har for stor innflytelse.
Nasjonale tall Adresseavisen denne uken har hentet fra domstolenes saksbehandlingssystem viser imidlertid at et stort flertall av dem som tiltales for brudd på straffelovens paragraf 192 blir dømt. Siden 2013 har det vært 250 saker for brudd på straffelovens paragraf 192, såkalt sovevoldtekt. Av de 250 tiltalte ble 211 dømt til ubetinget fengsel, mens 33 ble frikjent. I tillegg ble seks dømt til betinget fengsel.
- Påtalemyndigheten skal bare ta ut tiltale hvis de mener det er grunnlag for domfellelse. Beviskravet er høyt. Det betyr at det er en betydelig sikring av bevisene før saken når domstolene, sier professor Jørn Jacobsen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
KrF åpner for endringer i meddommer-ordningen
Tre av 17 frikjent i Trøndelag
I Trøndelag har 17 saker med tiltale for brudd på paragraf 192 gått for trønderske domstoler siden 2013. Rettene har frifunnet den angivelige gjerningspersonen i tre av sakene, viser en gjennomgang utarbeidet av statsadvokaten (se faktaboks).
- Dette er vanskelige saker, som skiller seg fra de andre voldtektssakene. I andre typer voldtektssaker har vi påstand mot påstand. Det har vi ikke i disse sakene fordi fornærmede ikke er bevisst hendelsesforløpet. Vi står gjerne igjen med forklaringen til tiltalte og reaksjoner i ettertid hos fornærmede, sier statsadvokat Kaia Strandjord.
Strandjord påpeker at beviskravet i straffesaker er strengt og at statsadvokaten må være overbevist om at de kan få en domfellelse i retten for å ta ut tiltale.
- Tallene viser at meddommerne er med på å dømme personer til strenge straffer, også i saker som handler om sovevoldtekt, sier Strandjord.
Statsadvokaten understreker at meddommerne har en viktig rolle i dagens rettssystem.
- Det er et grunnleggende prinsipp at personer skal dømmes av likemenn. Meddommerne gir også en bredere vurdering av en sak fordi de kommer fra forskjellige bakgrunner, sier Strandjord.
Å ha en rettsstat er ofte vanskelig. Dette er et av de tilfellene. Men vi må bare stå i det, skriver vår kommentator Tarjei Ellingsen Røsvoll.
- Et korrektiv
Professor Jacobsen sier at studier kan tilsi at meddommere trekker i retning både av at meddommere frifinner noe oftere og idømmer noe mildere straffer i straffesaker, men påpeker at det ikke er en veldig sterk tendens.
- Det er meningen at meddommerne skal være et korrektiv til fagdommerne, som lett har et sterkere fokus på jusen, sier Jacobsen, som påpeker at det vil alltid være en balanse mellom ulike hensyn når man dømmer i en straffesak.
- Lite forskning
Det vitenskapelige belegget for påstandene de siste ukene om at meddommere frikjenner oftere enn fagdommere, er i hovedsak hentet fra tidligere lagdommer Lars-Jonas Nygard. I 2010 utga han boken «Juryen for fall demokrati og rettssikkerhet», basert på sin doktorgrad fra 2009. Intervjuene og de kvalitative undersøkelsene ble gjort tilbake i 2006.
Domstolsadministrasjonen i Trondheim har den siste uken brukt mye energi på å korrigere og ta stilling til påstander i sosiale medier og vanlige medier i forbindelse med debatten om meddommere og Hemsedal-kjennelsen.
- Er det slik at tendensen til å frikjenne i voldtektssaker likevel ikke er så stor blant meddommere som det er skapt et inntrykk av?
- Det er lite forskning på dette de siste årene, og vi mangler god dokumentasjon. Doktorgradsarbeidet til Lars Jonas Nygard er blant de få forskningsarbeidene vi har når det gjelder hvordan jurymedlemmer tenker, og det er nå ti år gamle tall, sier avdelingsdirektør Erling Moe.
Frikjennelsen i Hemsedalsaken har ført til sterke reaksjoner over hele landet. Om lag fem hundre kvinner og menn samlet seg på Torvet i Trondheim forrige uke for å vise sin støtte til Andrea Voldum fra Hemsedal.
- Lett bli mye synsing
Moe mener det er en stor utfordring, både for debatten og det praktiske lovarbeidet i regjering og Stortinget, at det finnes så lite domstol-forskning.
- Det kan lett bli mye synsing og lite fakta. Vi håper at universitetene vil bidra til mer forskning på domstolene, sier Moe.
- Holdningsforskjeller
I tillegg til Nygards arbeid med adferd, ble det i 2014 gjort en stor undersøkelse om holdninger blant lekdommere og fagdommere. 2243 lekdommere og 48 fagdommere svarte på undersøkelsen, der de ble bedt om å ta stilling til 14 påstander om kvinners ansvar ved voldtekt, det som kalles «voldtektsmyter».
Studien ble publisert i Tidsskrift for norsk psykologforening og viste at lekdommere i større grad enn fagdommere tror på voldtektsmytene.
- Vår undersøkelse beskrev holdningsforskjeller, ikke adferdsforskjeller i retten. Men funnene gir likevel grunn til bekymring. Holdninger har betydning for hvordan man vurderer bevis, påpeker tidligere direktør i domstolsadministrasjonen Tor Langbach, som var er én av fire personer bak studien.