Dilemma: Hvor skal du bo når du er fra Trondheim og skal studere i samme by?

Hjemme på det gamle rommet med plakater av Wayne Rooney og Coldplay på veggen, og en gjenglemt Picachu-figur bakerst i klesskapet? I en bitte liten studenthybel på Moholt, i et overpriset kollektiv i en brannfarlig bygård på Møllenberg, eller i en pappafinansiert toppleilighet på Solsiden?

Edvard og Elias valgte noe midt imellom. Med hjelp (ganske mye hjelp) hjemmefra har Edvard kjøpt en nøktern treroms i ei blokk på Eberg. Han leier ut til Elias, som har vært kamerat siden barndommen på Singsaker.

To gamle venner

Etter at guttene gikk på hver sin videregående skole, møttes de igjen i militæret i Kirkenes. Begge hadde planer om å studere i Trondheim, og fant ut at de kunne være lurt å bo sammen. Edvard begynte på bygg- og miljøteknikk ved NTNU, og Elias startet datastudier ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Etter fusjonen mellom de to institusjonene, har de havnet i samme universitet også. Nå har de bodd sammen i to år og akter å ta et år til.

- Jeg ville bo for meg selv og setter stor pris på det. Du har en annen livsstil som student. Skolen er arbeidsplassen og dagene blir lengre, da er det godt å slappe av hjemme. Det er lettere å legge opp sin egen dag når du ikke bor hjemme. Hjemme er du alltid tilgjengelig for resten av familien.

Elias er enig.

- Studiene er altoppslukende. Jeg kunne bodd hjemme, de bor enda nærmere skolen enn meg. Men når jeg er her er det færre ting å forholde seg til.

Annerledes studentliv

- Og lettere å arrangere fest?

- Det er fint at noen i den gamle vennegjengen ikke bor hjemme. Da er det enklere å møtes til vorspiel eller fest. Jeg og Elias har mange felles venner og vennegjengen kommer hit. Men selv om leiligheten er en samlingsplass av og til, er det andre som fester mye mer enn oss, forsikrer Edvard.

Begge henger mindre på Samfundet enn medstudentene som kommer fra andre kanter av landet.

- Det er nok noe helt annet å studere i hjembyen enn i en ny by, sier Edvard. – Du blir ikke like involvert i studentlivet. Vi har vår gamle venner her og har ikke det samme behovet for å bli kjent med nye. De som kommer utenfra er mer avhengig av å få venner i studentmiljøet. Selvfølgelig har vi venner fra studiet vi også. Av og til er det deilig å ikke høre bare trønderdialekt og de samme gamle vitsene. Vi setter pris på mangfold vi også. Og en gang i blant må man jo komme seg ut av byen.

- Ville det ikke være sunt å komme seg enda lenger hjemmefra og studere i en annen by?

- Jeg tror nok jeg ville likt meg i en annen by også, sier Edvard.

-Men Trondheim er det beste stedet for teknologi. Jeg kunne tenkt meg å studere her om jeg hadde valgt en annet fag også. Det er en fin by å bo i. Vi har vært ett år i Forsvaret da, det er litt det samme som for studenter som kommer til Trondheim og møter et helt nytt miljø. Å oppleve noe annet ville utvilsomt vært spennende, og jeg har tenkt å ta et utvekslingsår. Kanskje det vil stille tørsten på nye opplevelser?

Elias tror det kan være en fordel for studiene å være i Trondheim.

- Naturlig nok er det trygt å være i hjembyen. Det hjelper når du er student. Da kan du ha mer fokus på studiene.

Han har ett år igjen på bachelorgraden og har lurt på om han skal ta en real backpackertur etterpå.

Trøndermindretall

Det finnes bare noen få trøndere blant de 200 Edvard går sammen med. De fleste er østlendinger. Noen opplever at det sosiale livet følger geografisk tilhørighet, men Edvard har ikke opplevd det sånn. På studiet til Elias er trønderandelen litt høyere. Hans inntrykk er at kontaktene man fikk i faddergruppen varer ved, og at det betyr mer enn hvor i landet man kommer fra.

Begge stikker hjemom rett som det er, men bedyrer at det ikke er for å levere klesvasken. Men det blir ganske mange middager hjemme med familien.

100 tips som gjør studietiden i Trondheim 100 ganger bedre

- Så er det bare å dra tilbake til leiligheten før oppvasken, sier Elias.

Den gamle gjengen er sterkt mannsdominert, men unge damer kommer også på besøk.

- Vi prøver i alle fall å gi inntrykk av det, sier Edvard - med et litt selvironisk smil.

Anne Torhild Klomsten