Norge er siste land til å ta i bruk ny og effektiv kreftbehandling i det offentlige helsevesenet på grunn av prisen.

Det er usolidarisk og uetisk, fordi de som har helseforsikring eller råd til å betale selv, kan kjøpe de nye medisinene som er livsviktige og burde være for alle, mener Røe.

- Inntil nå har vi vært vant til at vi får den beste helsetjenesten gjennom det statlige helsevesenet. Men de siste tre-fire årene har det utviklet seg slik at man får de nyeste og beste medisinene mot kreft kun på private sykehus, sier Røe til Adresse-avisen.

Villet utvikling

I en kronikk i Aftenposten skriver Røe, som er overlege ved Kreftklinikken på Sykehuset Levanger og kreftforsker ved NTNU, at «vi er kommet til et veiskille der de rike kan få bedre behandling enn andre, der en privat helseforsikring kan ut- gjøre forskjellen på liv og død.»

Han mener dreiningen mot at den nyeste og mest effektive kreftbehandlingen blir gitt utenfor det offentlige helsevesenet, er en villet utvikling fra Høyre og Fremskrittspartiet.

- Det er helt åpenbart at når folk ikke får tilgang til denne behandlingen i det offentlige, vil de som har mulighet gå til private, sier Røe.

- Dårligere behandling

Han mener også at det offentlige helsevesenet her i landet etter hvert vil sakke akterut og gi dårligere kreftbehandling.

- En alvorlig bivirkning av det systemet vi nå har fått, er at vi ikke tar del i utviklingen av de nyeste og mest effektive medisinene og heller ikke får kompetanse på å bruke medisinene i det offentlige, mens de gjør det i det private, sier Røe.

Han sier prisen på nye kreftmedisiner gjør at det offentlige helsevesenet her i landet ikke tar seg råd til kreftmedisiner som er godkjent ellers i den vestlige verden.

«Et av verdens rikeste land har gått fra å være i front, til å bli et av de siste til å ta i bruk nye effektive medisiner», skriver Røe.

- Brukes i fattigere land

Han mener det er laget et for tregt byråkrati for å godkjenne ny kreftmedisin her i landet, og viser til Beslutningsforum for nye metoder som ble opprettet i 2013.

- Vurderingene går gjennom flere ledd og ender opp i Beslutningsforum, hvor de fire direktørene for helseforetakene skal bestemme om medisinene skal brukes eller ikke. De er ikke fagfolk, kun administratorer og noen av dem leger uten spisskompetanse. Nå ender de opp med å si nei til medisiner som brukes så å si over hele Europa, inkludert land som Bulgaria og Hellas, som har langt dårligere økonomi enn Norge, sier Røe.

- Legemiddel-industriens skyld

Helseminister Bent Høie (H) gir legemiddelindustriens priser på de nye og mer effektive kreftmedisinene skylda for at ikke alle tas i bruk i her i landet, eller at det tar tid å godkjenne dem.

- Innenfor kreft som andre områder i helsevesenet må prisen som legemiddelindustrien forlanger stå i forhold til effekten. Vi opplever på kreftområdet at for nye behandlingsmetoder krever industrien priser som går ut over den dokumenterte effekten av behandlingen, og innebærer en helt urimelig fortjeneste. Hvis vi lar industrien diktere prisene og ikke stiller krav, vil vi bruke penger på feil måte. Derfor har vi i Norge et system som innebærer at helseregionene samlet forhandler med legemiddelindustrien om priser. Vi ønsker også at det skal ta kortest mulig tid, og har derfor styrket Legemiddelverket for å vurdere raskere, sier Høie.

Avviser privatisering

Helseministeren avviser at Regjeringen ønsker at flere kjøper kreftbehandling privat.

- En av mine store ambisjoner er å bidra til at helsetjenestene folk får dekket av det offentlige skal være så god og rask tilgjengelig, at de ikke ser behov for å gå til private. Derfor har vi jobbet for å redusere ventetiden ved offentlige sykehus, og det er nå 56000 færre i kø. Det er viktig å ta vare på modellen med at vi betaler over skatteseddelen, sier Høie.