Engvig mener ombygginger har fjernet det 150 år gamle seildampskipet mer og mer fra den historiske opprinnelsen.

- Det var aldri meningen da jeg ga bort skipet i 1986. Det skulle være et historisk dokument til glede for folket, sier Engvig.

Historikeren mener løsningen er å flytte det unike skipet inn i et museumsbygg på land, og føre det tilbake til den opprinnelige tilstanden.

- I et museumsbygg kan folk komme året rundt for å se på skipet, og lære om historien rundt det. I Norge har vi både flymuseum og jernbanemuseum, men ikke et museum for norske jernskip fra 1800-tallet. Det bør være en statlig oppgave å bygge et slikt museum, mener Engvig.

Flere må inn

Eier av skipet er Stiftelsen DS Hansteen. Fylkesvaraordfører Gunn Iversen Stokke (Sp) var styreleder mellom 2011–2015. Hun tilbakeviser kritikken.

- I samarbeid med Riksantikvaren er skipet restaurert og bevart så langt det var mulig med de økonomiske ressursene stiftelsen har hatt til rådighet. Økonomien har alltid været en utfordring, sier Stokke.

De siste 15 årene er det brukt nærmere ni millioner kroner til restaurering, samt flere hundre tusen kroner til drift.

- Det har vært nødvendig å tilby fjordturer med passasjerer for å holde båten og kunnskaper ved like. Jeg tror fortsatt bruk på fjorden er det beste. Slik kan interesserte best få kunnskap om skipets historie samtidig som kompetansen på drift blir bevart, sier Stokke.

- Uegnet som passasjerskip

«Hansteen» ble bygd i 1866 som kartleggingsskip for kysten. Senere hadde det ulike funksjoner, og ble påbygd flere ganger i årenes løp.

I 1978 hindret Engvig at skipet ble senket i Oslofjorden etter at det i en periode hadde vært losjiskip for bostedsløse i Oslo. Engvig fikk kjøpe skipet for en krone og var eier fram til stiftelsen fikk skipet i gave fra ham i 1986.

- Stiftelsen har forvaltet skipet på en særdeles dårlig måte. Forutsetningene i gavebrevet er satt til side. Skipet skulle restaureres, utrustes og bevares slik det var som kartleggingsskip. Det har ikke skjedd, hevder Engvig.

I 2015 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Museene i Sør-Trøndelag (MiST) og eierstiftelsen. MiST overtok ansvaret for drift, forvaltning og formidling av skipet.

- «Hansteen» er blitt godkjent for lystseilaser på fjorden, og utrustet for frakt av passasjerer. Dette sliter på skipet, og går på akkord med verneverdiene. Det er uegnet som passasjerskip, og var aldri bygd for dette formålet. Det var heller ikke meningen med restaureringen vi startet på, sier Engvig.

Han satt i styret for stiftelsen til 1994.

- Da hadde vi langt på vei gjenskapt skipet fra nærmest et vrak til slik skipet var da det ble levert fra verftet. I årene som har gått er skipet forandret flere ganger og ødelagt som det historiske dokumentet jeg mener det bør være. Flere av oss som var med i den første perioden reagerer på det som har skjedd. Nå skal den gamle dampkjelen skiftes ut med en ny, åpenbart grunnet sviktende vedlikehold. Enda et moderne element skal settes inn i skipet, sier Engvig.

Riksantikvaren var tydelig

Stiftelsens tidligere styreleder Gunn Iversen Stokke sier Riksantikvaren har vært tydelig på at økonomisk støtte kun er aktuelt om «Hansteen» er på sjøen og i drift.

- I perioder har økonomien vært så dårlig at det er vurdert å sette skipet på land, men det har ikke vært mulig å investere i museumsbygg eller å gjøre flere større restaureringer. Å sette skipet på land har for oss vært det verst tenkelige. Uten økonomisk støtte fra det offentlige, kunne skipet ha forfalt totalt, skriver Stokke i en e-post til Adresseavisen.

Stokke peker på at bare noen få personer kan seile et skip som «Hansteen».

- De som har denne kunnskapen driver opplæring av yngre. Dette er verdifullt, og er kun mulig om båten er på vannet. Men skal denne driften videreføres, må fler enn fylkeskommunen og Riksantikvaren støtte opp om det unike kulturminnet som ligger i Trondheim, sier Stokke.