Parken har vært åpen i hele sommer, etter en solid oppussing i vinter. Den offisielle markeringa fant sted mandag med varaordfører og tidligere byantikvar til stede. Børge Pedersen er sønn av Edgar Pedersen som drev Kafé Gåsa. Børge underholdt under åpningen av Gåsaparken, med sang og anekdoter.
Slik har parken blitt
Bakklandet vel bevart
Når Gunnar Houen hadde redegjort for Bakklandets historie fra Snorres tid og frem til i dag, gjorde han to dykk inn i nyere historie som legger grunnlaget for parkens eksistens.
- Plassen har en utsikt som gjør en andektig. Men det er forunderlig at det er erklært park her nå. Det er mye historie som ligger i mørket, sa den avgåtte byantikvaren. Han solte seg i glansen av Nidelva, sensommer og omkring et par hundre oppmøtte publikummere. Det ene han siktet til var urbaniseringen av Trondheim og politiske ønsker om å bygge E6 over Bakklandet.
- I mange tiår lå dette som et sverd over Bakklandet, bydelen forfalt i ei ventetid med negativt fortegn, sa Houen.
Da protestene og kravene om vern av den gamle byen presset seg fram på 1970-tallet var Bakklandet den fremste piloten. På tomta der hvor parken står i dag, ble en gammel korkfabrikk revet.
Her fjernes asfalten fra Bakklandet
Parken planlagt på Gåsa
- Og utover åttitallet satt vi på en «kafé uten løyve» og diskuterte Bakklandets og parkens fremtid, sier Gunnar Houen.
I Edgar Pedersens hjem på Bakklandet, drakk de rødvin og la planer. Huset og hagen fyltes ofte av folk og etter hvert tok det som skulle bli kafé Gåsa form. Det var gjess i Pedersens hage, i tillegg til en rekke gjester. Noen mer prominente enn andre.
- Kafeen trakk til seg folk fra byplankontor og fra byggesak, samt politikere fra bygningsrådet, smiler Houen. Når Edgar Pedersen fikk løyve til å skjenke disse folkene, sier ikke soga, men at diskusjonene var fruktbare en stund var det ikke tvil om.
- Han Edgar var snar med hammeren, sier nabo og sykkelreparatør, Arve Grøtte som driver sykkelbua. I perioder ble det nok gjort bygningsmessige tiltak kaféeieren måtte be om tilgivelse for snarere enn tillatelse.
Etter farens død var det sønnen Børge, som på vegne av bakklandsbeboerne, viste utålmodighet. Han tok noen telefoner til eieren av tomta, snakket med tidligere gjester i kommunale roller og det kom etter hvert i stand et kommunalt oppkjøp som reddet parken fra boligbygging. Også denne perioden var konfliktfylt og parkens eksistens var truet.
Lys og luft i byen
Etter Kafé Gåsas nedleggelse, ble parken fortsatt brukt som friluftsområde. I tillegg til alle dem som kommer for å sløve i skyggen eller sola, mate fugler eller ha piknik, har du fiskerne.
- Nå er jo elva ren, sier Grøtte og gleder seg over oppblomstring av dem som vil fiske. Han nevner også Munkholmbåten som kommer opp i elva på sightseeing og de mange som padler kajakk.
- Vi hadde stadig utrykninger med blålys da en kinesisk professor kom ned hit for å svømme flere ganger i uka på vinteren, ler han.
Arve Grøtte snakker med naboer og kunder hver eneste dag rett over veien for Gåsaparken. Han er overbevist om den store verdien parken har.
- Klart jeg merker det på mennesker. At det er lys og luft og adgang til elva. I tette byområder som her er parker viktig for mentalhygienen, sier Grøtte.
Kommunen kjøpte Gåsaparktomta
Åpningen i 2013
Og Gunnar Houen henger seg på:
- Det er viktig å få frem dette i alle områder hvor det bygges i dag! Om de så heter Rosenborg, Nyhavna, Brattøra eller Bakklandet, sier den tidligere byantikvaren og hytter med neven, både i seier for Gåsaparken og til advarsel for fremtidens utbyggere.