Bananesker med lysestaker, vaser og annen pynt av messing settes til siden på Fretex-lageret på Heggstadmoen i Trondheim. Messing er ikke retro nok for nordmenn, men i Irak er metallet ettertraktet. Eskene stables derfor inn i en konteiner, sammen med store mengder tøy, og fraktes til Orkanger før alt sendes sjøveien til Irak.
- Mengden med tøy og andre ting er sesongbetont. Ofte rydder folk i skapene sine om sommeren, og da blir det ekstra mye jobb på oss, sier Geir Arne Bals, miljø- og logistikksjef i Fretex Midt-Norge.
Men han liker at det blir mye jobb. Det gir en miljøgevinst og tekstilene kommer andre til gode.
- Vår største konkurrent er søppelbokser. Det vi ønsker er at så lite som mulig blir kastet og at tekstiler holdes lengst mulig i markedet, av miljøhensyn. Og jo mer synlig vi er, jo mer havner i våre bokser og ikke i søpla, sier Bals.
Nordmenn kaster mellom 8 og 12 kilo klær hvert år, ifølge plukkanalyser av restavfall. 25 prosent av dette kan være gjenbrukbart. Daglig samles det inn cirka 100 tonn med klær og tekstiler i Norge, som er gjenbrukbart, gjennom forskjellige innsamlingskonsepter.
Uåpnede poser mest ettertraktet
De siste fem årene har donasjoner til Fretex i Midt-Norge doblet seg. Fra 1330 tonn i 2010 til 2740 tonn i 2015. Det betyr 12 tonn tekstiler, omtrent 36 000 plagg, hver dag som havner i regionenes 500 Fretex-bokser.
75 prosent av dette tøyet havner på Heggstadmoen i Trondheim før det blir sendt videre til en Fretex-butikk eller til utlandet.
Ikke alle posene åpnes når de kommer til sorteringsanlegget. I den ene kroken på lageret ligger hundrevis av uåpnede poser stablet oppå hverandre.
- Våre europeiske samarbeidspartnere betaler mer for uåpnede poser med tøy. Da vet de at vi ikke har sortert ut alle «skattene», sier Bals.
Mellom åtte og ti personer tar seg av skattene som kommer inn daglig. Fire paller med omtrent 50 bananesker fylt til randen av ting og tang gjennomgås. Sorteringsbåndet med gensere, sko, truser, tepper, skjerf og andre klesplagg, ruller ustanselig og de ansatte gir plaggene nye destinasjoner.
Du vil ikke tro hva Kjell Are gjorde med denne gamle tv-en
Flere yngre kunder
En liten del havner i regionens seks butikker. Blant annet i lokalene til Fretex på Møllenberg i Trondheim. Her kommer det inn tre forsyninger med cirka 75 kilo klær og 16 bananesker med interiørartikler per gang i uka. I tillegg bestilles bøker, cd/dvd/lp-er, vesker, sko og interiørartikler etter behov.
Men det er klær det går mest av. Kundemassen er imidlertid variert.
- Det er mange godt voksne damer her, noen menn, og de siste ukene har vi virkelig fått merke at studentene har kommet til byen. I tillegg har vi våre faste kunder som er innom ukentlige, og enkelte daglig, sier butikksjef Vigdis Pallin, som opplever at det er mer fokus på gjenbruk nå enn tidligere.
Dette har gjort en ny målgruppe interessert.
- Vi ser flere jenter og gutter i ungdomsskolealder i butikkene. Vi tror det er fordi det har blitt mer trendy med gjenbruk, og fordi mye av det vi selger er billig, sier Pallin.
Salget av artiklene i vindusutstillingene på Fretex Møllenberg er blitt svært populære. Denne utstillingen selges én gang i måneden.
- Da er det førstemann til mølla, og vi har opplevd at folk har stått i kø utenfor butikken i mange timer for å få kjøpt ting fra utstillingene. Da har de med seg sitteunderlag og kaffe, forteller butikksjefen.
Kjøper klær og møbler brukt
Vil ha ting med sjel
Det er mange studenter som liker å handle på Fretex. Maja Solli Helders (20) er på utkikk etter en god film siden hun ikke har fått tilgang til internett på hybelen sin ennå. Hun kjøper også annet brukt om hun kommer over det. Hun føler seg like trendy i brukte klær som nye.
- Media har hatt så mye fokus på gjenbruk de siste årene, og det at for eksempel Jenny Skavlan fronter å handle brukt er inspirerende, sier Helders, som forlater butikken med en Varg Veum-dvd i hånda.
Tone Furevik (25) pleier å stikke innom bruktbutikker jevnlig på skattejakt.
- Jeg er student og må handle rimelig. Men jeg synes også det er hyggelig å kjøpe noe med sjel, og det får man ikke ved å handle på Ikea. Da får man en hybel som alle andre. Jeg vil ha en personlig stil, sier Furevik.
Hun bruker også Fretex til å levere inn sine avlagte klær, men hvor alt havner vet hun ikke. Ikke Silje Dåbakk (22) heller.
- Nei, jeg regner med at de havner i butikken. Men så lenge de går til noen som trenger det, er det greit for meg.
Dåbakk er også student og handler på Fretex fordi hun mener det er billig og bra, og fordi det gir henne mindre dårlig samvittighet med tanke på miljøet.
- Jeg er så glad i å shoppe og vet hva det fører til av miljøproblemer. Derfor er Fretex så perfekt. Jeg kjøper brukt, men får noe nytt, sier hun.
90 prosent til utlandet
En del av det som doneres deles ut gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid, til blant andre asylsøkere, rumenere og rusmisbrukere.
Men hele 90 prosent av tøyet som samles inn går til utlandet. Mesteparten går til Øst-Europa: til Polen, Tsjekkia, Estland, Ungarn, Litauen. Noe går til Pakistan, Irak og videre til kunder i Afrika.
- Dette skaper mange arbeidsplasser på veien, også til de som ikke har utdanning, og blir deres levebrød, sier Bals, og legger til at det er Fretex international som tar seg av distribueringen i utlandet og sikrer at klær, sko og utstyr fra Norge havner i de rette hendene.
- De sikrer at våre samarbeidspartnerne betaler moms og skatt, følger arbeidsmiljøloven i sine respektive land, og at de ikke bruker barnearbeidere, sier Geir Arne Bals i Fretex.
Pussefiller
Tøyet som ikke er bra nok til å selges i butikk på grunn av slitasje, hull eller flekker ender opp som pussefiller. Tøyet sendes til en fabrikk i Polen til en av Europas største produsenter av pussefiller.
Når fillene er laget kjøper Fretex de tilbake og selger dem videre til blant annet bilverksteder, mekaniske verksted, offshore, landbruket og mange andre bransjer.