- Vi har startet et internt arbeid for å få mer entydige retningslinjer, sier seniorrådgiver Jostein Gundersen hos Riksantikvaren.

Bakgrunnen er at stadig flere privatpersoner har metallsøking som hobby.nn

- Tidligere ble de aller fleste funn av arkeologiske gjenstander gjort helt tilfeldig. Nå blir det gjort langt flere funn fordi et økt antall privatpersoner driver metallsøking. I noen tilfeller kan finnerlønn være aktuelt. Museene har signalisert at det kommer et økende antall slike saker, sier Gundersen.

Gullfunnet i Skaun

Magnus Meistad gjorde nylig et sensasjonelt gullfunn under metallsøking i Skaun. NTNU Vitenskapsmuseet har datert funnet til folkevandringstid (400–550 e. Kr.). Vekten er ennå ikke fastslått endelig fordi funnet ikke er ferdig renset for jord, men gullet antas å veie 400- 450 gram.

- Vi som driver med metallsøking gjør ikke dette for pengenes skyld. Bak ligger en interesse for historie og et ønske om å berge kulturhistorisk verdifulle gjenstander. Gullfunnet er helt spesielt, så en påskjønnelse ville ha vært hyggelig. Det bør også være lik praksis for utbetaling av finnerlønn over alt. I andre deler av landet er finnerlønn utbetalt flere ganger til metallsøkere, sier Meistad.

Han har beregnet metallverdien av funnet til i størrelsesorden 130 000 - 140 000 kroner ut fra dagens gullverdi.

- På toppen kommer en uviss historisk verdi. Grunneier skal ha halvparten av finnerlønnen, sier Meistad.

Funn i Møre og Romsdal

Riksantikvaren kan tildele finnerlønn etter funn av løse kulturminner. De arkeologiske museene som har fått inn gjenstandene gir en anbefaling.

I 2014 utbetalte Riksantikvaren den største finnerlønnen på over 20 år. En metallsøker og en grunneier delte 73 000 kroner etter funn av et over 1500 år gammelt halssmykke og en tynn gullplate på Tornes i Møre og Romsdal. Gullet veide 19 gram. Finnerlønn til andre i Midt-Norge er ikke utbetalt av Riksantikvaren siden 2000.

- Gullfunnet fra Tornes var veldig spesielt. I de aller fleste tilfellene er finnerlønnen langt mindre. Den er en påskjønnelse hjemlet i kulturminneloven, og er nærmest en takk for godt utført arbeid, sier Gundersen.

Gjenstander fra før 1537 er statens eiendom, og finneren har plikt til å levere dem inn. For mynter går grensen ved 1650.

Ikke vurdert foreløpig

NTNU Vitenskapsmuseet har foreløpig ikke tatt stilling til om det skal innstilles på finnerlønn etter gullfunnet i Skaun, sier seksjonsleder Bernt Rundberget

- Gullfunnet er helt spesielt, så en innstilling om finnerlønn vil bli vurdert. Men det er for tidlig å si noe om størrelsen på en eventuell finnerlønn. Flere forhold tas med i en slik vurdering, ikke bare metallverdien, sier Rundberget.

De siste årene har NTNU Vitenskapsmuseet levert to innstillinger om finnerlønn til Riksantikvaren, men en rekke nye er under arbeid.

- Vi får inn mange funn, og det har tatt tid å gå gjennom materialet, sier Rundberget.

Metallverdi utgangspunkt

Etter 2010 har femten metallsøkere fått finnerlønn i Norge, og noen flere ganger, opplyser Jostein Gundersen.

- Ved beregningen av finnerlønn for gjenstander i sølv og gull, tar vi utgangspunkt i metallverdien, og plusser på ti prosent. Størrelsen på beløpet kan også påvirkes av sjeldenhet og gjenstandens kulturhistoriske verdi. Vi legger også mer vekt på om metallsøkeren har gjort alt riktig, og fulgt regelverket. Det er viktig for å få mest mulig kunnskap ut av funnet, sier Gundersen.

Riksantikvaren håper de nye retningslinjene for finnerlønn er på plass i løpet av 2016.

- Vi er positive til at metallsøkere og kulturminneforvaltningen samarbeider, men vi ønsker et tydeligere regelverk for tildeling av finnerlønn. Praksisen spriker også litt mellom museene. Det skal fortsatt kunne utbetales finnerlønn til metallsøkere hvis funnet er spesielt nok, sier Gundersen.