I en rapport til Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker analyseselskapet en lang rekke risikopunkter ved prosjektet.

Superbussprosjektet er en del av bymiljøavtalen mellom Staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

De neste tre årene skal det totalt brukes 1,4 milliarder kroner til investering i superbussløsningen. Halvparten av pengene kommer fra Staten.

De tre superbusslinjene skal danne ryggraden i den nye rutestrukturen i Trondheim. Det nye rutekonseptet er den største omleggingen av kollektivtransporten som noen gang er gjort i Trondheim.

Betydelig risiko med nye anbud

I rapporten, som er bestilt av Trondheim kommune, peker Urbanet Analyse på ulike risikoer knyttet til forberedelse til og iverksetting av ny rutestruktur samt selve driftsfasen.

Urbanet fremhever i særlig grad risikoen med de nye anbudskontraktene, et arbeid som vil bli sluttført neste år.

Konkurranseutsetting av helt nye anbudskontrakter "medfører en betydelig større risiko enn å konkurranseutsette et etablert og utprøvd rutetilbud", skriver byrået.

- Man kan aldri med 100 prosent sikkerhet vite hvordan det nye rutetilbudet mottas av de reisende. Det er vanskelig å forutse på forhånd akkurat hvordan busspassasjerene reagerer på endringene. Dersom tilbudet ikke treffer godt nok, kan det gi reduserte inntekter, sier prosjektleder Marte Bakken Resell i Urbanet Analyse.

Les også: - Omleggingen av busstilbudet i Trondheim en revolusjon

- Endring av tilbudet nødvendig

AtB deler ikke Urbanets beskrivelse av risikoen, og har et helt annet syn på virkningen av å endre rutetilbudet.

- Det vil alltid være noe risiko for å miste reisende enten man beholder det nåværende rutesystemet eller ved å endre rutetilbudet. Tilpasninger i rutetilbudet er etter vårt syn helt nødvendig for å utnytte endringer innenfor infrastruktur og byutvikling, for å kunne gi enda flere et bedre kollektivtilbud. Dersom det ikke gjøres endringer i kollektivtilbudet, kan attraktiviteten og antall passasjerer bli redusert, sier AtB-direktør Janne Sollie.

Hun sier at endringene som skal gjennomføre fra 2019, er basert på analyser som er gjort i rutestrukturprosjektet.

- Prosjektet dokumenterte at de fleste reisene ikke skjer til og fra sentrum, men på kryss og tvers av byen. Ruteendringene er tilpasset reisemønsteret vi har i dag, i motsetning til dagens kollektivtilbud som er basert på et reisemønster fra flere tiår tilbake.

Det er naturlig å evaluere det nye tilbudet når det har fungert en tid for å analysere om det har gitt tiltenkt effekt eller om det må justeres for å optimalisere effekten, sier Sollie.

LES OGSÅ. Her er superbuss-traseene

"Målrettet fortetting" langs superbusstraseene

En annen viktig faktor som kan bidra ril å redusere risikoen ved rutestrukturprosjektet, er å bygge opp under trafikkgrunnlaget gjennom "målrettet fortetting" langs hovedtraseene og knutepunktene.

- Dersom kommunen ikke bygger opp under kundegrunnlaget langs kollektivtraseene og i knutepunktene, står man i fare for å ikke få nok passasjerer. Dermed reduseres billettinntektene og kostnadene øker, påpeker Bakken Resell.

Kommunen må forplikte seg til å" tallfeste nødvendig fortettingsgrad langs traseer og knutepunkt og prioriterer rekkefølge for utbygging i tråd med superbusstraseene", anbefaler Urbanet Analyse.

- Etableringen av Superbuss som transportsystem representerer en unik mulighet til å samles om en felles areal- og kollektivplanlegging i Trondheim, og resultatet kan bidra både en til byutvikling og – fornying, sier AtB-direktør Janne Sollie.

Følg Adresseavisen på  Facebook,   Instagram  og  Twitter

Markedsanalyse

Urbanet anbefaler også at det blir gjort gjøre analyser av markedspotensial, etterspørsel, konkurransekraft og effekt av det nye tilbudet, slik at man kan videreutvikle og tilpasse kollektivtilbudet etter markedet.

- Disse analysene vil også danne grunnlaget for hvilke tiltak og virkemidler som har effekt, og som derfor bør iverksettes fremover og i selve anbudsperioden. Uten disse analysene risikerer man å bruke penger på tiltak og kampanjer som ikke virker, sier Bakken Resell.

AtB vurderer at det i forbindelse med rutestruktur- og superbussprosjektet er innhentet mye data og foretatt en rekke analyser.

- Gjennom de ulike analysene som er utført har vi også fått kjennskap til hva som er viktige valg av transportmiddel, samt potensialet for å få flere til å reise kollektivt.

Fram mot oppstart av ny rutestruktur høsten 2019, vil AtB sammen med Miljøpakken i Trondheim, arbeide aktivt med informasjon og tilrettelegging for at kollektivtransport skal bli et reelt alternativ for flest mulig, sier AtB-direktøren.

Hør Adresseavisens kommentatorer på podkast: