Utvalget mener samtidig at arbeidsgivere bør være imøtekommende når arbeidstakere har samvittighetskvaler.

To lærere ville reservere seg mot kommunens tester av skolebarn, en muslimsk sykepleierstudent nektet å servere eldre på sykehjem svinekjøtt og alkohol, UDI-ansatte nektet å utføre utsendelsesvedtak fordi de mente det stred mot Norges internasjonale forpliktelser. Det mangler ikke på saker der arbeidstakere mener at jobben strider mot deres samvittighet.

Samvittighetsfrihet skal erstatte reservasjonsrett

Filosofiprofessor Bjørn Kåre Myskja ved NTNU har ledet utvalget bak utredningen Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. I dag overleverer han utredningen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Rett skal handle om liv og død

Norge har lovfestet adgang til reservasjon ved abort, forskning på fostervev og omskjæring av guttebarn. Trossamfunn har tillegg rett til å reservere seg mot å vie likekjønnede og skilte.

- En lovfestet reservasjonsrett skal først og fremst gjelde «liv-eller-død»-spørsmål, sier filosofiprofessor Bjørn Kåre Myskja.

- Vi foreslår at en vurderer å fjerne retten når det gjelder forskning på fostervev. Dette handler ikke om liv eller død, og det har heller ikke vært aktuelle saker med ønske om reservasjon, så vidt vi vet. Når det gjelder omskjæring av guttebarn, er loven uklar. Vi forslår at denne delen fjernes eller omformuleres. Hvis lovgiver ønsker en reservasjonsrett, bør det gjøres mer tydelig i loven. Vi mener også at trossamfunn som har vigselsrett, bør få kunne håndheve retten på sin måte. Offentlige ansatte som har rett til å foreta vielser, dommere for eksempel, har ikke noen rett til å reservere seg.

Lokale løsninger

- Dere foreslår en innstramming på reservasjonsretten. Mener utvalget at man i mindre grad skal ta hensyn til arbeidstakernes samvittighet?

- På ingen måte. Vi mener det er en viktig demokratisk verdi å ta hensyn til arbeidstakeres samvittighet. Arbeidsgiver bør være lydhør og imøtekommende når arbeidsoppgaver strider mot arbeidstakeres samvittighet. Arbeidstaker skal på sin side bare henvise til egen samvittighet når det er en dyptfølt og alvorlig sak. Et godt arbeidsliv er avhengig av moralsk engasjerte arbeidstakere. Hvis man føler at man går på akkord med sin egen samvittighet, blir det ikke noe bra arbeidsliv.

Spørsmål å stille

Utvalget har satt opp en del spørsmål som bør stå sentralt når fritak skal vurderes.

  • Er det en dyp og ektefølt samvittighetskonflikt?

  • Er reservasjonen for inngripende overfor tredje part?

  • Er fritaket gjennomførbart, uten at det fører til for store ulemper for arbeidsgiver eller kolleger

- Hvordan vil du vurdere saken der en sykepleiestudent nektet å servere beboerne svinekjøtt og alkohol?

- Alle forstår at man ikke kan servere svinekjøtt og alkohol til en muslim, men det er vanskelig å få forståelse for at en muslim ikke kan servere svinekjøtt til en person av en annen overbevisning. Det krever at vedkommende sannsyliggjør at dette er en viktig overbevisning. Men det er tvilsomt om en slik reservasjon er praktisk gjennomførbar, og da kan den ikke innvilges.

I en annen sak ville en del lærere reservere seg mot å delta på skolegudstjenester. Det ble avvist av myndighetene som mente lærerne ikke måtte delta aktivt i selve gudstjenestehandlingene. Utvalget mener det er gode grunner for å innvilge reservasjon i slike tilfeller, om det er praktisk mulig. Den enkelte arbeidsgiver bør vurdere grundig hvordan slike spørsmål kan løses, og gjerne involvere partene i arbeidslivet.

I Norge er ikke aktiv dødshjelp en pasientrettighet. Skulle en slik lov komme, trenges en klar reservasjonsrett for helsepersonell, understreker utvalget.

- Dette er et «liv-og-død»-spørsmål som krever spesiell beskyttelse, sier Bjørn Kåre Myskja.