Kurdernes sak preger nok en gang nyhetssendingene. Selv om de utgjør en befolkningen på hele 40 millioner, er de likevel å regne som en minoritetsbefolkning i landene Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

- Kurderne setter pris på at noen bryr seg om at de finnes, og at de får vennligsinnet kritikk som ikke utgår fra en posisjon i et av de kurdiske partiene, sier Jan Bojer Vindheim.

Tilfeldig

At det nettopp var kurderne sak som skulle tenne engasjementet hos Vindheim for 28 år siden, er ifølge han selv en ren tilfeldighet.

- I 1988 ble det brukt gass mot innbyggerne i en kurdisk by i det nordlige Irak. Tusener mistet livet. På ettårsmarkeringen i Trondheim kom jeg for første gang i kontakt med kurdere. Enkelte er fortsatt mine venner, sier han.

Har du lest at: Viljen til å forsvare Kurdistan mot Islamsk stat (IS) er stor i Trondheim

Etter det har han gjort et dypdykk inn i kurdernes historie, problemer og politiske skillelinjer.

- Jeg har besøkt venner både i Nord-Irak, og i de kurdiske områdene av Tyrkia. I tillegg har jeg møtt kurdere fra Syria og Iran, forteller han.

Viktig rolle

Ifølge forfatteren har kurderens sak aldri før spilt en viktigere rolle i det urolige Midtøsten enn i dag.

- Men i nyhetssendingene nevnes de likevel kun i bisetninger i forbindelse med krigen i Syria, eller konflikten i Tyrkia, sier Vindheim.

Han mener det derfor er på høy tid at det nå kommer ut en bok som forklarer inngående hva en kurder er, og hvorfor situasjonen er så betent som den er.

- Sammenlignet med konflikter andre steder i Midtøsten er det få bøker på norsk om Kurdistan. Forrige gang det kom ut en bok var i 2002, skrevet av Erling Folkvord.

Opplag på 1000

Men til tross for aktualitet er det likevel ingen forleggere som har sagt seg villig til å betale for en utgivelse.

- De tror ikke det er et marked for tema. Derfor har jeg betalt for utgivelsen selv. Opplaget er i første runde på 1000 eksemplarer, sier Vindheim, som mandag kveld denne uka hadde en presentasjon av boka på Eldorado bokhandel i Oslo.

LES HER: Grete fra Trondheim tok vare på IS-fangede barn

I forrige uke var det interesserte i Trondheim som fikk høre om boka til Vindheim.

- Det møter flest kurdere opp på presentasjonene, men også enkelte nordmenn. Tilbakemeldingene har vært positive. Ingen har reagert på feil. Jeg tror grunnen til det er at jeg er litt kritisk til alle. Det er ingen som føler at jeg tar parti for motstanderens synspunkt, sier han.

Rasisme

Vindheim forteller at det er mange som kvier seg for å kalle seg for kurder, både i Midtøsten og her.

- Det er sett på som å være litt bondeknøl.

På spørsmål om det er sannsynlig at kurderen får en egen stat, sier Vindheim at det er avhengig av i hvilket land kurderne bor.

- Det er ikke sannsynlig at vi vil få et stort Kurdistan, men at kurderne kan få selvstyre først og fremst i deler av Irak, er ikke usannsynlig.