Kanskje et litt uventet råd fra en av vitenskapens store stjerner.
Kongelig heder til vinnerne av Kavli-prisene
Etter at årets Kavli-priser ble delt ut i Oslo onsdag, var vinnerne i nevrovitenskap og nanovitenskap på besøk ved NTNU og holdt foredrag i går. Mens prisvinnerne i hjerneforskning besøkte Kavliinstituttet, fikk vinnerne i nano omvisning i NTNUs nye nanolaboratorium. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere sagt at en nobelpris til nanolaben i Trondheim ikke er en umulighet. Binnig er ikke uenig.
Nytt supermikroskop styrker norsk konkurranseevne
- Ja, hvorfor ikke? Det gjøres utmerket arbeid her, sier Gerd Binnig.
- Entusiasme er det som trengs. Det er mye som må oppdages i nanovitenskap. Kanskje nanomiljøet her bør samarbeide med det nobelprisvinnende miljøet i medisin ved NTNU. Hvor man er lokalisert i verden betyr mindre og mindre. Men du må naturligvis reise ut og møte andre.
- Endelig en pris igjen!
Binnig vant sammen med kollega Henrich Rohrer, nobelprisen i 1986. De to hadde utviklet tunneleringsmikroskopet som har så høy oppløsning at man kan avbilde enkeltatomer. Hans neste bragd var AFM-mikroskopet. Tunneleringsmikroskopet bruker en elektronstrøm og ikke lys til å «se». AFM-mikroskopet benytter i stedet kreftene mellom det ytterste atomet på nålspissen og atomet i materialet man undersøker. Dermed ble det mulig å lage bilder på atomnivå av alle slags materialer.
Dette er fremtidens supermateriale
- Etter at du har fått nobelprisen slutter du å få priser. Det er sånn det virker, sier Binnig med et smil. Derfor satte 69-åringen ekstra pris på å få Kavliprisen for AFM-mikroskopet, som er det som er mest i bruk i dag.
Denne forskeren får bein til å gro i kroppen din
- Hva skal til for å gjøre store oppdagelser?
- Nysgjerrighet. Du må stille spørsmål. Å stille de rette spørsmålene kan være vanskeligere enn å finne svarene. Da jeg begynte å arbeide med AFM-mikroskopet stilte jeg spørsmål som ikke var stilt før. Det ti siste årene har vitenskapen og oppfinnelser hatt en voldsom utvikling. Dette vil bare gå fortere og fortere fordi vi har fått nye og bedre verktøy å hjelpe oss med. En del oppdagelser kan vi forestille oss som en naturlig utvikling, men så kommer nye ting som vi aldri har tenkt på.
Disse NTNU'erne kan revolusjonere datateknologien
- Inspirerende ledere
Selv har Binnig jobbet mest i IBMs laboratorier, men han har erfaring fra universiteter i München, Frankfurt og Stanford i California. Han er ikke i tvil om hva som skal til for å skape et fremgangsrikt forskningsmiljø.
- Dyktige faglige ledere. Det er viktigere enn noe annet. Inspirerende folk som kan motivere andre. Jeg har sett at bare et par professorer kan utvikle en hel kultur. Andre vil komme og forske sammen med dem.
960 vil studere dette poppisfaget ved NTNU
- Hva er fremtiden for nanoteknologi?
- Jeg er to viktige retninger. En der nanoteknologi vil møte medisin og biologi. Dagens medikamenter er primitive, mens biologien er kompleks. Vi skraper bare i overflaten når det gjelder medisiner. Den andre viktige utviklingen er kunstig intelligens. Hjernen vår har ulike regioner med ulike egenskaper, mens en datamaskin, forenklet sagt, har én prosessor. Når vi klarer å bygge maskiner som håndterer mange prosesser parallelt, og til slutt klarer å bygge billig, vil det være et stort steg.
Slik kan Norge fortsatt være et rikt land
Binnig er ikke som Stephen Hawking og Elon Musk veldig bekymret for utviklingen av kunstig intelligens.
- Kunstig intelligens er bra. Jeg er mer bekymret for folks personlige liv. Vi må roe ned litt, ikke tenke bare karriere og jobb. Folk kommuniserer for mye. Det er ikke tid til å tenke og fordøye. Vi burde ligge litt mer på sofaen og la tankene vandre.