Nå mener fylkeslegen at en lege ved St. Olavs opptrådte klanderverdig, og mener det er så alvorlig at Statens helsetilsyn må vurdere å gi legen en advarsel.

- Legen hadde livet til vårt barn i sine hender. Hadde det ikke vært for at en sykepleier reagerte, ville ikke gutten vår vært her i dag, mener foreldrene Stine Mari Johansen og Karl-Sigurd Cyvin. Sønnen deres har en alvorlig grad av blødersykdommen hemofili, og kan derfor være mer utsatt for hjerneblødning enn andre.

- Hjerneblødning er det alle bløderforeldre frykter for sine barn. Det er det verste som kan skje, sier Cyvin.

Operert: Etter at sønnen ble operert for hjerneblødning, ble han lagt i kunstig koma. Først etter 16 dager fikk foreldrene Karl-Sigurd Cyvin og Stine Mari Johansen igjen kontakt med gutten sin. Deretter ventet et langt sykehusopphold med rehabilitering og opptrening.

Sendt hjem

Det var i november i fjor, en uke etter ettårsdagen, at gutten ble syk. Han kastet opp, ble stadig slappere og til slutt valgte familien å oppsøke legevakta. Etter en sjekk ble de imidlertid sendt hjem med beskjed om at det var omgangssyke.

Dagen etter ble sønnen stadig dårligere, og da pappa Karl-Sigurd kom hjem på ettermiddagen, ble han alvorlig bekymret.

- Gutten var nærmest bevisstløs, sier han. Familien ringte på nytt til legevakta, og denne gangen ble ettåringen hentet av ambulanse.

Ved innleggelse ble gutten undersøkt av lege, som også slo fast at han hadde omgangssyke. Gutten ble lagt i isolat ved barne- og ungdomsklinikken, og fikk intravenøs næring gjennom natta.

Farmor reagerte

Neste dag ble ettåringen stadig svakere, og foreldrene ble mer og mer bekymret. De prøvde å vekke han, uten at de fikk noen reaksjon. Flere ganger skal de ha spurt om det kunne være noe med hodet, og de bad om at gutten skulle få faktor som er medisinen som kan stanse en blødning. Men ifølge foreldrene avviste vakthavende lege dette. Legen skal også ha vært avventende til å sende barnet på røntgen for å avklare situasjonen.

- Legen mente det ikke var noen hast. Men sykepleieren så hvor dårlig han var, og reagerte, sier Stine Mari.

Sykepleieren trillet derfor gutten til røntgen. Der ble han henvist til køen, og etter å ha ventet i rundt 20 minutter, skal farmor ha tatt affære. Hun mente at situasjonen var svært alvorlig for barnebarnet, og bad sykepleieren om å slå full alarm. Da barnet omsider ble undersøkt i en CT-skanner, ble hjerneblødningen oppdaget umiddelbart. En blødning i lillehjernen på 4,3 cm i diameter.

- Da kollapset han. Det var i siste sekund, sier Karl-Sigurd.

Ettåringen ble ifølge foreldrene trillet rett inn til operasjon, deretter ble han lagt i kunstig koma. I 16 dager våket foreldrene og besteforeldrene over sønnen, helt i uvisse om hvordan det ville gå. Da han omsider ble koblet fra respiratoren, kunne legene fortsatt ikke gi foreldrene noe svar på om de ville få tilbake sønnen slik han var, eller om han kunne bli hjerneskadd.

Hjerneblødning: Da gutten etter lang tid ble undersøkt i CT, viste bildene en hjerneblødning på 4,3 cm. i diameter.

En kvinne ble fortalt at hun kom til å dø i løpet av kort tid. I virkeligheten var hun deprimert

- Tok ikke foreldrene på alvor

I dag ser det ut til at de har vært heldige, sønnen som snart er to år rusler smilende og småpratende rundt i leiligheten:

- Han blir fortsatt fort sliten, og kan ikke være så lenge i barnehagen. Men alt ser bra ut. Vi har vært utrolig heldige, tross alt, sier foreldrene.

De ønsker å uttrykke stor takknemlighet over den behandlingen sønnen har fått ved St. Olavs etter at hjerneblødningen ble oppdaget. Men de mener det vil være naturlig at barnelegen får en reaksjon som følge av at ikke sønnen ble grundigere undersøkt ved innleggelse. Da kunne hjerneblødningen blitt oppdaget tidligere. Ifølge fylkeslege i Sør-Trøndelag, Jan Vaage, er det sannsynlig at barnet hadde en blødning allerede før innleggelsen.

Reagerer: Fylkeslege Jan Vaage mener det kan se ut til at legen ikke har tatt foreldrene på alvor da sønnen deres ble innlagt ved St. Olavs Hospital i november i fjor.

Fylkeslegen skriver at i en situasjon med et dårlig barn, som i tillegg har en kjent blødersykdom, så er det særlig viktig at helsepersonell vurderer flere mulige sykdommer. Slik kan potensielt alvorlige tilstander bli fanget opp tidlig.

- I mange alvorlige saker så er det nettopp det å tenke alternativt som ofte mangler. Man kommer inn i ett spor, og klarer ikke å tenke at det kan være noe annet. Det kan føre til at en begår alvorlige feil, sier Vaage.

Han sier at det fremstår som at vedkommende lege ikke har vært villig til å ta hensyn til at dette var et barn med en særlig sårbarhet.

- Dette var et barn med en blødningssykdom, en sykdom som i gitte situasjoner kan være livstruende. På tross av at både foreldrene og sykepleier har sett at barnet har blitt dårlig, og har tydeliggjort dette overfor legen, kan det se ut til at legen ikke har tatt dette på alvor, sier Vaage som mener barnet burde vært sendt til videre undersøkelse på et tidligere tidspunkt.

Fylkeslegen har ikke lyktes med å få en uttalelse fra legen i saken.

Langt opphold: Ludde ble etteråringens gode venn på sykehuset. Etter hjerneblødningen måtte han lære seg å gå på nytt.

Avventer reaksjon

Det var St. Olavs Hospital som selv meldte denne hendelsen til Statens helsetilsyn.

- Når det skjer hendelser som er særlig alvorlige eller særlig uventet, har vi lav terskel for å melde fra til Statens helsetilsyn. Slike hendelser skal bli vurdert av andre enn oss selv. I dette tilfellet var det en tilstand som var både uventet og alvorlig, sier Elisabeth Selvaag, klinikksjef og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken.

Hun sier at de har gitt helsetilsynet en utførlig redegjørelse, og avventer nå deres reaksjon. Hun ønsker derfor ikke å kommentere håndteringen av denne saken.

- Vi ønsker å beklage at barnets tilstand ikke ble oppdaget med en gang. Så er det opp til helsetilsynet å vurdere om noe i forløpet burde vært gjort annerledes, sier Selvaag.

Hun bekrefter at vedkommende lege ikke lenger jobber ved St. Olavs, men sier at det ikke har noen sammenheng med denne saken.

Statens helsetilsyn sier at saken ikke er ferdigbehandlet, og at de derfor ikke kan uttale seg om saken.