- Vi er svært godt fornøyd med måten prøvetakingen har fungert på, sier veterinær Gunnar Hynne i Mattilsynets avdeling Trondheim og omland.

I Trøndelag skal det i høst samles inn prøver fra hjort felt under jakta i 12 kommuner. Det tas prøver fra alle dyr eldre enn ett år. CWD ( Chronic Wasting Disease) omtales også som skrantesyke, og er for første gang funnet i Norge i 2016.

Les også: - Sannsynligvis blir vi aldri kvitt denne sykdommen

På landsbasis skal det tas prøver fra over 15 000 elg, hjort, villrein, tamrein og oppdrettshjort for å kartlegge forekomsten av CDW.

Den dødelige sykdommen er påvist hos to elger i Selbu, og hos to villrein i Sogn og Fjordane. Det siste tilfellet ble oppdaget hos en reinsbukk i august. Sykdommen er ikke funnet hos villrein etter dette.

- Det er tatt et stort antall prøver fra dyr felt under jakta i Forollhogna og i de andre områdene hvor det jaktes på villrein, sier veterinær Eirik Heggstad i Mattilsynet avdeling Gauldal.

Les også: Skrantesyke ikke påvist etter reintragedien

God oppslutning

Hittil er det tatt prøver fra mellom 300 og 350 hjort i Trøndelag etter at jakten startet 1. september. Flertallet prøver er fra Orkdal, Hemne, Meldal og Snillfjord. Prøvene tas de fem første ukene av jakta, og testes av Veterinærinstituttet i Oslo.

- Det har vært veldig god oppslutning fra jegerne. Hjortehodene leveres på faste oppsamlingsplasser, og vi har lært opp personell som tar prøvene fra hjernevevet. Jaktlagene er godt organisert, og lederne har vært på informasjonsmøter om programmet, sier Hynne.

Les også: Testplikt for slakterier – jegere kan selge utestet viltkjøtt

Kortere ventetid

I starten av hjortejakta tok det en uke før testsvarene forelå. Nå kommer svaret fra tre til seks dager etter at prøven er sendt inn. Alt kjøtt fra prøvetatte dyr holdes tilbake i påvente av testresultatet. Det er ikke tillatt å skjære ned kjøttet.

- Vi synes det går greitt, og kjenner ikke til at kjøtt er blitt kassert på grunn av manglende kjølekapasitet. I noen tilfeller har vi tillatt nedskjæring fordi jegere har manglet egnet kjølerom. Forutsetningen er at dette kjøttet merkes og oppbevares separat. Risikoen for smitteoverføring med kjøtt er svært liten, men vi tar alle forholdsregler. Kjøtt fra dyr som som eventuelt har testet positivt skal destrueres, sier Hynne.

Les også: Mattilsynet: – Svært liten risiko for at mennesker smittes av hjortesykdom

Kapasitet i elgjakta

Hynne ser større utfordringer med lagringen av slakt når elgjakten starter. På samme måte som for hjort, blir alt kjøtt fra prøvetatte elg holdt tilbake inntil svaret er klart.

- Det skytes en god del mer elg enn hjort, og elgslaktene er mye større. Ganske store mengder elgkjøtt vil måtte holdes tilbake i påvente av testresultatene, derfor er det viktig at både jegere og anlegg som behandler viltkjøtt har nok kjølekapasitet, sier Hynne.

I Selbu, Tydal, Meråker, Stjørdal, Malvik, Klæbu og Trondheim skal det tas prøver av alle felte elg eldre enn ett år. Prøvene tas de første åtte dagene av elgjakta. Elghodene skal samles inn og sendes til Norsk institutt for naturforskning (Nina) i Trondheim, der hjerneprøvene tas ut. I tillegg skal det tas prøver av hjortedyr som leveres på viltbehandlingsanlegg i hele Trøndelag.