- Alle mener et vedtak om en samlet utbygging er fornuftig, sier rektoren.

NTNUs campusplaner er svært omfattende og vil kreve en rekke nye bygg. Marerittet for NTNU er å måtte stille seg i Kunnskapsdepartementets langsomme byggekø for hvert enkelt bygg – og håpe på tilslag en gang i fremtiden. Da St. Olavs Hospital ble bygd ut skjedde det etter et vedtak om en samlet utbygging.

Helhetlig viktigere en hurtig

- Tror du regjeringen vil fatte en beslutning om rammene for en utbygging før stortingsvalget i 2017?

- Det er viktigere at det blir laget et godt beslutningsgrunnlag, enn at det går fort. Investeringen er et stort løft. Vi har et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet og stor forståelse for prosjektets omfang og kompleksitet. Det avgjørende er at vi får et helhetlig vedtak, som omfatter hele utbyggingen. NTNU spiller en nøkkelrolle i å omstille landet. En god campus vil gjøre oss i bedre stand til å løse den oppgaven.

Hvor stor pakke?

Gunnar Bovim er ikke i tvil om at Solberg-regjeringen vil gå inn for en samlet utbygging. Hva som skal være med i pakken, kan det kanskje bli mer diskusjon om. Det er tidligere skissert løsninger med kostnader fra fem til nærmere ni milliarder kroner. Metier og Møreforsking, som kvalitetssikret NTNUs campusplaner, anbefalte en slanket pakke uten samling av kunst, arkitekt- og musikkmiljøene (KAM) og nye lokaler for Vitenskapsmuseet. Da ble prislappen «bare» 5,5 milliarder.

Tror på stor løsning

Siden Erna Solberg i september 2015 slo fast at NTNUs campus skal samles, er oljeprisen halvert. Signalene fra regjeringen er at det offentlige kan regne med trangere tider.

- Er det realistisk når NTNU ber om en utbygging der summen kan nærme seg 8–10 milliarder?

- Denne saken svinger ikke med konjunkturene. Hovedpoenget er at dette er en investering for landet, ikke en forbrukspost. Vi er lydhøre for at vi ikke skal bygge finere og større enn hva som er fornuftig. Men når det gjelder dimensjonene, opplever jeg at det er forståelse for NTNUs oppdrag, sier Bovim.

Han fastholder at utbyggingen må inkludere KAM og lokaler for Vitenskapsmuseet – i tillegg til flytting av Dragvoll-miljøene, nytt psykiatribygg og innovasjonssenter.

Campusprosjektet blir en logistisk utfordring. NTNU vil i størst mulig grad unngå midlertidige løsninger. Det er viktigere for NTNU-ledelsen at fraflyttingen av Dragvoll skjer samlet, enn at den kommer først i prosessen.

Byggestart i 2020

Campusprosjektet har satt opp en tidsplan der 2017 går med til å lage konsepter, utvikle en helhetlig plan og bestemme lokalisering av fag. Planen er å prosjektere i 2018–2019, med sikte på et stortingsvedtak om bygging i 2019. Byggeperioden er tenkt i perioden 2020-2025, men Bovim sier at man må se på hva som er fornuftig og at man må unngå en byggeboom. Et tydelig signal om at byggeperioden kan bli mer langvarig enn man har kalkulert med.

NTNUs hjemmeside for campus

NTNU planlegger mange bygg og håper på et vedtak som gjør at universitetet slipper å stille seg i bakerst i køen for hvert enkelt bygg. Foto: NTNU