- Vi bestemte tidlig for å trekke inn barna, sier pappa Espen Hernes.
Døtrene synes det er spennende å at se det gror og vokser, og ikke minst følge med på bienes ferd mellom blomstene.
- Vi er overrasket over hvor mye de har fått med seg, de kan mer om naturen enn jeg kunne på den alderen, legger Hernes til.
Familien Hernes har ikke egen parsellhage ved det gamle gartneriet ved Smedstua, som ligger kloss inntil Ladestien. De er i stedet med i en andelsgård på Melhus, hvor de dyrker økologiske grønnsaker.
Smedstua gartneri frem fra glemselen
Derimot er familien aktivt med i «Bioveier i byen», der det legges til rette for at pollinerende insekter skal få så gode arbeidsbetingelser som mulig. I den forbindelse er et jordstykke ved Smedstua spadd opp, og det er sådd frø fra ville blomster i Grønnlia, rett bak Lade skole.
I naturlige omgivelser
Eirun synes det er spennende å se ville blomster vokse i naturlige omgivelser. Sigrid er på farten med et spann hun samler snegler i. De lar seg ikke stoppe av at regner plasker ned denne tirsdags ettermiddagen.
- Blomsterenga ligger rett ved Ladestien. Både enga og parsellhagene leies av Trondheim kommune. Når enga blomstrer neste vår, kan folk stoppe opp og beundre de flotte artene. Her er ingen fremmede arter, understreker Hernes.
Gartnerhistorie skal blomstre igjen
Faglig leder for prosjektet er biolog Erik Brenna. Han forteller at de sår engblomster, som krever skrinn jord. Derfor blander de inn litt sand.
- Tidlig i august neste år vil blomsterenga bli slått med ljå, slik det ble gjort i Grønnlia. Vi lar gresset ligge til frøene har falt av, og da fjernes gresset, sier Brenna.
Jordbær og gulrøtter
Like ved det gamle gartneriet ble det i vår anlagt åtte parseller for dyrking av gulrøtter, poteter, salater, squash, sukkererter, jordbær og urter. Her dyrkes alt økologisk. Primus motor er Shraddha Mehta, som forteller om stort engasjement fra parsellhaverne. Barna setter naturlig nok størst pris på jordbærene.
En av hobbygartnerne er Heidi Iversen. Hun drar forsiktig opp en gulrot, men ser fort at den med fordel kunne ha stått i jorda litt lenger.
Men gulrota er sprø og smaker aldeles fortreffelig. Det synes også Eirun, som mer enn gjerne bistår.
Den gamle gartneribygningen ved Smedstua blir rehabilitert av Fortidsminneforeningen, og Adresseavisen fortalte om prosjektet i juli. Parsellinnehaverne har fått kommunal støtte til oppstarten, slik at de har kunnet anlegge dyrkingskasser og kjøpe inn jord og redskaper.
Vil høste egen mat
Forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning sier at i løpet av de siste 10–15 årene er det igjen blitt mer vanlig å høste sin egen mat og lage mat fra grunnen av.
Trendforsker tror vi går mot enklere mat
- Vi ser at barn har stor glede av å kunne dyrke tomater i kjøkkenhagen eller i potter på verandaen. Folk ønsker frisk, naturlig mat. Blant de ivrigste er småbarnsfamiliene, forteller Bugge.
Hun sier videre at det igjen er blitt populært at hele familien drar på fisketurer og bærturer og dyrker egne grønnsaker.
– Våre undersøkelser viser at mat er blitt en viktig fritidssyssel. Slike aktiviteter er ikke lenger forbeholdt landsbygda, også i byene ønsker folk å dyrke maten selv, sier Bugge.
Kurs med gartner
Shraddha Mehta forteller at parsellhagegruppen ved Smedstua gartneri startet virksomheten i mai i år, og de hadde kurs med en gartner som fortalte hvordan de skulle gå frem.
Husmorskolegenerasjonen
- Nå har vi feilet og lært. Til neste år blir resultatet forhåpentligvis enda bedre. Det viser seg at vi har sådd for tett, sier Mehta.
Espen Hernes anbefaler også andre foreldre om å involvere barna i slike aktiviteter.
– De blir interessert, de forstår sammenhenger og lærer om økosystemet. Mange unger i dag aner ikke hvor maten de spiser kommer fra.
Hernes legger til at mange bor i leiligheter uten mulighet for å kunne ha frukttrær, bærbusker eller dyrke grønnsaker. Derfor er slike parsellhager et godt alternativ.
– Dette er veldig sosialt, også for oss voksne.
De høster, safter og sylter
Urban matproduksjon
Hernes legger til at de er så heldige å ha egen hage med bær og grønnsaker der de bor, og det gjør det lett å få ungene interessert. I andelsgården på Melhus dyrker de sammen med andre familier 40–50 slag. De er selvbergende med poteter og grønnsaker.
Trondheim kommune har startet et kompetansesenter for urban dyrking ved Voll forsøksgård på Strinda.
Vil bli varaordører i Trondheim
Erik Brenna står bak nettsiden Naturdugnad.no. Nettsiden er for privatpersoner og organisasjoner som ønsker å gjøre en dugnad til beste for natur og miljø.
Grønt nettverk
«Bioveier i byen» er et prosjekt som ble startet i fjor høst. Som frivillig organisasjon vil medlemmene bruke blomster og matplanter til å lage et grønt nettverk og «motorveier» eller biokorridorer gjennom byen for pollinerende insekter. Målet er å skape bedre kår for insektene.
- Vi vil ivareta lokalt biologisk mangfold, fremme urban matproduksjon, hindre spredning av fremmede arter og bidra med folkeopplysning. Vi vil kort sagt skape et folkelig engasjement, sier Brenna.
- Utbyggingen er den største ødeleggelsen av naturen i Trøndelag i moderne tid
Han sier videre at byutviklingen har påført naturen og grøntarealene et økt press. Spesielt klimaendringene krever at vi tar bedre vare på leveområdene for vårt biologiske mangfold. Grønne arealer bidrar dessuten til å ta imot nedbøren og unngå oversvømmelser.