Med hijab, allværsjakke og fjellrevensekk suser Asia Ramadn på elsykkel gjennom byen. Hun har vært på skolen som ligger i Midtbyen, og er på vei for å hente sønnen Adam (2) i barnehagen på Rosenborg.
– Å sykle gjør det enklere for meg å hente i barnehagen, sier Asia, som er alenemor og travel student.
Gått på sykkelkurs
At hun som kvinne fra Sudan skulle gå til anskaffelse av sykkel er ingen selvfølge.
– Det er ikke vanlig der jeg kommer fra at kvinner sykler, forteller hun.
Fikk du med deg denne?: Sykehuset bygget sykkelgarasje til én million, men har ikke ladeplass for elsykler
Den eneste erfaringen hun hadde med sykkel var fra da hun var fem år i hjemlandet. Det skulle gå 24 år før hun igjen satte seg på en tohjuling, da på sykkel-kurs i regi av Trondheim kommune og Aktivitetstilbud for innvandrere.
– Jeg startet på kurs i april. Jeg lærte fort å sykle siden jeg kunne det da jeg var barn, forteller hun.
Elsykkel
Det gikk raskt å bli en erfaren syklist. Først gikk hun til anskaffelse av en vanlig sykkel, men fant så ut at elsykkel var tingen.
– Det er dyrt med elsykkel, men jeg sparer tid og penger til buss, sier hun.
Fra skolen til barnehagen bruker hun nå bare sju minutter. Hadde hun tatt buss, ville turen blitt mye lengre. Hun manøvrerer seg raskt frem over Elgeseter bru, forbi Studentersamfundet og opp til Rosenborg. Det går så raskt at journalisten, som er en mangeårig helårssyklist, har problemer med å slå følge.
– Å, du er kanskje ikke vant til å sykle, spør hun, med et smil.
Frihet
Å kunne sykle dit hun skal gir Asia stor frihet.
– Jeg skulle på grilltur til Lian, og bestemte meg for å sykle. Det er en tur som normalt skal ta 50 minutter, men jeg brukte to og en halv time, sier hun og ler.
Grunnen var at hun ikke kjente veien.
– Ble du sliten da?
– Neida, sier hun.
Flere vil sykle
I starten var det flere i omgangskretsen som reagerte da Asia skaffet seg sykkel.
– De var ikke vant til at kvinner syklet, men nå er det ingen som reagerer lengre, sier hun.
Samtidig har hun inspirert andre innvandrerkvinner til å sykle.
– Flere afrikanske kvinner har tatt kontakt og sagt at også de vil sykle.
LES HER: Stjeler sykler fra asylsøkere
Fremme i barnehagen monterer hun sykkelvogna til elsykkelen, og går inn for å hente sønnen Adam.
Han får sykkelhjelm på, så suser de hjem på sykkelstien i hurtig tempo, mens bilene står fast i rushtrafikken.
– Vi bruker bare noen få minutter hjem. Det er så enkelt, sier Asia, som kom til Norge som flyktning i 2011.
– Jeg er utdannet veterinær fra Libya. Håpet mitt er å få en ny utdannelse, slik at jeg kan jobbe på et laboratorium.
Populære kurs
Kursleder Grete Ulvesli startet opp med sykkelkurs allerede i 2003/2004.
– Jeg fant ut at mange innvandrerkvinner ikke kunne sykle. Motivasjonen var sterk hos deltagere. Etter hvert kom det også menn til kursene, men nå er det mest kvinner som møter opp, sier Ulvesli, som også er kursleder på svømmekurs for innvandrerkvinner.
LES HER: Norges svømmeforbund vil teste asylsøkernes svømmeferdigheter
– Svømmekursene er ekstremt populære. Sykkelkurs er nummer to på prioriteringslista til de fleste, sier hun.
