Ordfører Rita Ottervik mener rådmannen legger opp til et solid og ansvarlig budsjett. Likevel er hun bekymret over flere ting, særlig det at rådmannen kutter totalt 27 millioner kroner fra ordinær undervisning og omprioriterer pengene blant annet til barn med spesielle behov. Det betyr at hver skole får nesten 500 000 mindre å rutte med i snitt per skole.

- Jeg er kjempebekymret for det kuttet som rådmannen foreslår her. Jeg forstår at man vil prioritere barn med spesielle behov, men å ta det så dramatisk ut på de øvrige elvene, det er vanskelig for Arbeiderpartiet å akseptere, sier ordføreren.

Les kommentaren: Rådmannens jobb er å være knipen

Rådmannen forsvarer seg

Nye satsinger i skolesektoren skal nemlig finansieres med omprioritering av ressurser fra ordinær undervisning. Rådmannen vil blant annet satse på elever med store og vedvarende behov for spesialundervisning. Her gir rådmannen ti millioner kroner til de 80 elevene med størst behov. Totalt omprioriterer rådmannen cirka 27 millioner kroner til ulike satsinger, blant annet: IKT i skolen, styrking av lærerkompetanse, skoleeierprosjekt, utvikling av digitale læremidler – samt betaling av skoleplass for fosterbarn som bor utenfor Trondheim.

- Vi er bekymret for lærertettheten blant de yngste. Jeg sier ikke at satsingen på elevene med størst behov er feil, men det å ta fra de andre, er veldig krevende, sier ordføreren.

- Dette er særlig vanskelig å godta når den opptrappingen vi har vedtatt for de yngste – altså 1. til 4. trinn – ikke er fulgt opp. Lærertettheten har økt i ungdomsskolen, men er redusert blant de yngre – stikk i strid med det vi ville. Derfor er vi bekymret for det flate kuttet som rådmannen nå foreslår, sier Ottervik.

Rådmannen forsvarer sin prioritering:

- Vi mener disse tiltakene er så viktige at det er bedre å ta det flatt fra hver skole og få dette på plass nå, sier rådmann Morten Wolden.

Les også: Disse avgiftene ønsker rådmannen å øke

Sp også bekymret

Marte Løvik (Sp) er også bekymret:

- Det er bekymringsfullt å ta flere millioner fra det generelle tilbudet til skolen. Sannsynligvis går det på lærertettheten. Å gi bedre tilbud til dem som trenger det mest, er selvfølgelig bra. Men å tappe det generelle tilbudet og få flere elever inn i klasserommene er veldig bekymringsfullt. Da går vi motsatt vei av det vi har satset på de siste årene, sier Løvik.

Hun er fornøyd med at avgiftsnivået ikke øker så mye. Kommunalråd Yngve Brox (H) mener budsjettet er et godt utgangspunkt for forbedringer. Han legger til:

- Med de store utfordringene som kommunen står overfor, er det riktig at vi må ha nye måter å organisere tjenestene på. Da er det uklokt å avvise bruken av alternative leverandører av tjenester. Vi kunne fått større mangfold og bedre kvalitet på tjenestene ved å slippe til private aktører, sier Brox.

Les også: Se hva de kommunale kronene går til – og hva som blir dyrere for deg

Lite næringsfokus

Han mener også budsjettet gir lite rom for å få ned sykefravær. Også Brox er noe kritisk til omprioriteringer innen skolen:

- Tidlig innsats i skolen er veldig bra, men vi må vurdere hvor pengene skal tas fra. Det er imidlertid ingen tvil om at foreldre med barn som for eksempel er autister fortjener et løft, sier Brox.

Kommunalråd Elin Marie Andreassen (Frp) føler seg trygg på at rådmannen gjør gode prioriteringer. Men samtidig sier hun:

- Det er lite fokus på næringslivet, og hvordan bidra til mer næringsutvikling. Samtidig er jeg glad for at rådmannen fokuserer på sykefravær og lederutvikling, sier Andreassen.

Hun legger til at hun naturligvis er imot å høyne eiendomsskatten.

Vil se på gjelden

Ordfører Ottervik vil se på om det er mulig å begrense gjeldsveksten. I rådmannens økonomiplan legges det opp til investeringer på nesten 11 milliarder frem til 2020. Gjeldsgraden til Trondheim er forventet å øke fra 67 til 73 prosent.

- Det legges opp til at Trondheim skal få høyere gjeldsgrad enn sammenlignbare kommuner – er det ok?

- Nei, og det er derfor vi vil gå igjennom det. Vi ser allerede nå at det er noen tiltak rådmannen legger frem som vi vil kutte, sier Ottervik.

- Hvilke da?

- Det må vi komme tilbake til når vårt budsjett legges frem, men det er ting som helt sikkert kan reduseres på av investeringer. Så er vi glade for at rådmannen vil at vi skal betale mer i avdrag på lån, det ønsker vi i Arbeiderpartiet, sier Ottervik.

Kan justere eiendomsskatt

- Eiendomsskatt – er det nok å gå opp med ett promillepoeng?

- Eiendomsskatten går mindre opp en pris- og lønnsveksten, så dette er noe vi vil drøfte, sier Ottervik.

- Rådmannen var ganske klar på at han mener det er en dårlig idé å investere så mye på et forbedret kommunalt boligtilbud, slik dere har gitt han føringer på?

- Ja, vi må åpenbart diskutere dette. Samtidig vet vi jo at det er kø og press på kommunale boliger. En milliard til kommunale boliger er mye penger, men dette er sårbare grupper som sliter med å håndtere boligmarkedet i Trondheim, sier Ottervik.

- Er dette et godt nok klimabudsjett?

- Det er i alle fall første gang rådmannen kommer med ambisjoner om antallet elbiler i kommunal regi. Det synes jeg er bra. Om det er nok, må vi komme tilbake til når vi behandler klimahandlingsplanen i høst, sier Ottervik.

Politisk behandling

Ottar Michelsen (SV) vil nå gå inn i budsjettet for å se hva som bør endres:

- Fordelen er at vi nesten har tre måneder på oss før bystyret vedtar budsjettet. Det betyr at vi har en mye større mulighet til å gå inn i budsjettet med dem som berøres, og få deres mening. En ting er at alle påplussingene er bra, men det må tas fra et sted, og det må vi se skikkelig nøye på, sier Michelsen.

29. november behandler formannskapet kommunebudsjettet – og 15. desember kommer saken opp i bystyret.

Her kan du se hele presentasjonen til rådmannen (ekstern lenke).