Torsdag 22. september runder han 80 år.

Det begynte med speideren og oppveksten tett på Bymarka. Han ble tidlig friluftsmann 80-årsjubilanten – og han har ingen planer om å gi seg.

Han har gått til topps på fjelltopper i fem verdensdeler og i Norge har han vært på 43 topper høyere enn 2000 meter. I fjor besteg han Japans nest høyeste fjell, Mt. Yari og sommer gikk han Romsdalseggen. Finværshelga vi nettopp har lagt bak oss brukte han på hytta i Gisnadalen, med turer derfra.

Kristian Kvikne på toppen av Mt. Yari (3180 meter over havet) i de japanske alper i september 2015. Foto: Privat
Kristian Kvikne på Blånebba på Romsdalseggen i august 2016. Foto: Privat

Heldig og frisk

– Hva gir det deg å legge ut på tur gang etter gang?

– Å stadig oppleve nye detaljer i naturen. Det gir en frihetsfølelse. Spesielt hvis jeg er alene. Da kan jeg sitte ned og nesten glemme å gå videre, jeg oppdager nye detaljer i fjellet som jeg ikke har sett før. Det kan være dyr, eller farger i forhold til hvordan skyene og sola står. En kan oppleve naturen på mange forskjellige måter, sier han.

Selv om han går de samme turene, blir det sjelden den samme turen, sier han. Det gjør at han aldri blir lei.

– Hva sier folk rundt deg når du nå runder 80 og fortsatt holder på dette viset?

– Jeg er heldig, jeg er frisk. Det er mange i min alder som ikke er helt friske og som får noen begrensninger. Sånn sett er de selvfølgelig imponert over at jeg kan holde på sånn i en sånn alder. Men det skyldes jo at jeg ikke har noe plager, og jeg tror alle turene og mosjonen gjør at jeg holder meg frisk.

Kristian Kvikne hjemme på Byåsen. Foto: Bård Sande

VM-suksess

Sammen med kona Eva (80) bor han i eneboligen på Ferstad på Byåsen, som de bygde tidlig på 60-tallet. Torsdag tar de med seg døtrene Ingrid (45), Marit (51) og svigersønnen Knut på restaurant, og fortsetter feiringen med tre dager på fjellhytta. Et godt utgangspunkt for nye turopplevelser. Yngstejenta i huset kommer for øvrig helt fra Australia for å feire faren. Hun har bodd der siden 1999, og der bor også jubilantens to barnebarn.

– De bor i det tropiske området, nord i Australia. Barnebarna har vært her mange ganger. De synes det er spesielt å komme hit å bade i en kald fjellbekk. Men de liker det! sier den stolte bestefaren.

På veggen henger en solid samling pins fra Ski-VM i 1997 i glass og ramme. Kvikne var med på hele VM-prosessen, fra ideen kom etter Junior-VM på ski i 1984 og til mesterskapet ble arrangert i Granåsen.

– Det er artig å ha vært med hele veien, og at det ble en sånn suksess. Folk sier det året forandret innbyggerne i Trondheim og det handlet om VM, Cutty Sark, byjubileet – og godværet!

Kristian Kvikne var sentral i planleggingen og gjennomføringen av VM på ski i Trondheim og har en stor pinssamling på veggen i kjellerstua. Foto: Bård Sande

Råd på veien

Jobben og idrettsengasjementet førte til mye reising, og etter at barna ble store har ekteparet Kvikne også dyrket reiser til fjerne himmelstrøk som hobby. I alt har Kvikne besøkt 82 forskjellige land.

– Vi er nysgjerrige på andre kulturer og har reist en god del til alle verdensdeler. Du ser det på tv, men det er noe annet å være i den andre kulturen og kjenne luktene og få brukt alle sansene. Det får du ikke på tv, sier Kvikne.

I 1955, 17 år gammel, fikk Kvikne Adresseavisens Storheiapokal. Her mimrer han med gamle avisutklipp. Foto: Bård Sande

– Du som holder deg såpass sprek, hva er ditt råd for å få ei god helse og et godt liv?

– Jeg vil si at det er vel og bra med innetrening. Jeg går selv på treningssenter en gang i uka for å trene styrke. Men folk må ikke glemme at hvis du trimmer ute i naturen så trener du ikke bare muskler og lunger, men du opplever og kjenner på naturen. Kommer du over den kneika, at du trives ute i naturen, så kommer mosjonen av seg selv. Og du får en fin belastning på kroppen. Det er ikke ensidighet, du går i terrenget og bruker hele kroppen, ikke minst på ski. Det er bare å gi på litt i bakkene. Gå til Storheia og Gråkallen, for eksempel!

Kristian Kvikne feirer 80-årsdagen til fjells denne helga. Foto: Bård Sande