– Jeg har akkurat redda noen opp fra elva, jeg. Jeg dro'n rett opp!
Ann Kristin Solli Pedersen gjengir telefonsamtalen hun hadde med mor Mai Britt Solli rett etter den dramatiske hendelsen vinteren 2013.
Ergoterapi-studenten fra Hønefoss har bodd i Trondheim siden 2014. Nylig ble hun hedret med medalje fra Carnegies heltefond med høytidelig utdeling hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
– Jeg tenker tilbake på det rett som det er. Jeg handlet på instinkt og gjorde det eneste rette når det som skjedde skjedde.
– Takk for at du reddet livet mitt. Jeg er utrolig stolt av deg, sa Leif Rune Elvemo (45) til sønnen Stig Rune (14) da han ble tildelt Carnegies Heltefond i mai 2015.
Barna hylskrek
Det var 25. februar 2013. Solli Pedersen og schæferen Atira hadde gått til Glatved brygge i Hønefoss. Hun satte seg ned på brygga og nøt sola før hun skulle på jobb på et treningssenter i nærheten. Hun la raskt merke til en mor som kom gående med tre barn, to av barna gikk et stykke foran. Hun så at to av barna var på vei ut på isen og ikke opp på brygga.
– Jeg rakk å tenke at nå må hun si ifra om at de må stoppe. Ellers må jeg gjøre noe. Det er åpenbart at du ikke skal gå utpå der. Så rakk jeg ikke å tenke noe mer før begge to var på isen og gutten skled utfor kanten og lå i vannet. Han holdt seg fast så vidt det var med håndleddene på kanten av isen. Søstera var et par-tre år eldre. Begge hylskrek og var livredde, forteller 26-åringen.
– Rar følelse
Det var kuldegrader i lufta og elva var stri. Hun kommanderte hunden til å bli på stedet. Etter det husker hun ikke detaljene. Men hun fikk søsteren opp på land og la seg ned på isen, for å fordele vekta. Hun ålte seg utover de tre meterne til iskanten hvor gutten klamret seg fast, med vann opp til nakken.
– Det er rar følelse jeg sitter igjen med. Men da jeg fikk tak i gutten fikk jeg uante krefter som gjorde at jeg bare kasta han opp på land bak meg. Han veide jo en del siden både klær og sko var våte. Det var en surrealistisk følelse akkurat de sekundene da jeg fikk tak i ham. Jeg tok tak i alt jeg klarte for å få han opp, så fort som mulig.
Hun anslår at det tok rundt et halvt minutt fra gutten falt uti til hun fikk ham opp.
Hver uke skriver vi saker om interessante og engasjerte mennesker i Adresseavisens Folk-spalte. Les flere intervjuer her.
Tok 20 minutter
Da den søkkvåte og iskalde gutten hadde kommet på land kom moren og den tredje ungen ned. Moren sa ingenting, men løftet gutten og tok ham med seg.
– Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde da, men hun var nok i sjokk, forteller 26-åringen.
Plutselig sto Solli Pedersen igjen med de to andre barna. Hun ringte sin egen mor og fortalte hva som hadde skjedd, før hun ringte politiet.
– Da politiet kom, kom også moren tilbake med gutten. Det tok sikkert 20 minutter. Han hadde fått på seg tørre klær og de skulle hente de to andre barna.
Den sikre død
Politiet hadde tvitret om at en ung jente hadde reddet en femåring opp fra elva. Plutselig var NRK, TV2 og lokalavisa på tråden for å snakke med livredderen.
– Jeg kom meg ikke på jobb den dagen, men heldigvis var det noen andre som kunne steppe inn, smiler hun.
– Jeg er helt sikker på at han hadde dødd om jeg ikke hadde reagert. Han hadde ikke sjans til å komme seg opp alene, sier Solli Pedersen.
Ros fra politiet
Hun tror den semskede skinnjakka han hadde på seg berget livet hans. Det rue skinnet gjorde nok at det ble litt mer friksjon mot isen. Etterpå vanket det skryt fra politiet
– Dette var veldig modig gjort av henne. Det er sterke strømninger i den elven med en foss på overkanten av det aktuelle stedet, så hun er absolutt dagens helt. Spør du meg burde hun fått kommunens fortjenestemedalje i en eller annen valør, sa Lars Kristian Evensen, operasjonsleder i Nordre Buskerud politidistrikt, til tv2.no like etter hendelsen.
– Det er helt fantastisk, det var veldig modig gjort å ta det grepet på så kort tid. Hun var ung, bare 23 år gammel, og bestemte seg for at dette skulle gjennomføres, sier assisterende fylkesmann Mari Mogstad.
Mai Britt Solli er stolt mamma til Ann Kristin og tok turen fra Hønefoss for å få med seg medaljeoverrekkelsen, sammen med samboer Rita Johansen.
– Du har gjort noe rett i oppdragelsen?
– Ja, jeg tenker det, sier hun og ler.
– Jeg er veldig stolt. Dette kunne gått riktig gæli.
Friluftsmenneske
At hun satte sitt eget liv i fare reflekterte hun ikke over.
– Når jeg først fikk for meg at jeg skulle ha opp han gutten skulle det skje fort – og det skulle gå bra. Det er de tankene jeg fikk. Jeg skulle ikke gå ned og sjekke om isen var trygg. Han skulle opp, han, sier Solli Pedersen.
Sammen med hunden Atira bor hun på en 33 kvadratmeter stor hybel på Moholt. Men hunden og matmor stryker ofte til skogs. Hun er glad i friluftsliv og fjellturer og blir kalt familiens «villmann».
– Jeg pakker gjerne sekken sent fredags kveld, tar med bikkja og drar ut i skogen med teltet. Det er sånn jeg trives, sier hun.
– Det fristet ikke å ta seg jobb i redningsbransjen etter dette da?
– Nei, men jeg kan heller redde folk hvis det trengs, sier den unge redningskvinnen fra Hønefoss.