Kulturlag fra like etter år 1000 kommer langsomt til syne, flere meter under overflaten.
Prosjektleder Anna Petersén i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er begeistret og spent.
- Det vi finner her kan bidra til ny forståelse av hvordan byen ble anlagt og utviklet seg i den første perioden, sier hun.
Under en mindre utgraving i dette området like nord for Peter Egges plass høsten 2015, oppdaget arkeologene at det har stått en hittil ukjent kirke her. Karbondateringer tyder på at kirka ble bygd rundt 1015. I tilknytning til den lå en kirkegård.
Nå skal Koteng Eiendom reise et kontorbygg på tomten. Riksantikvaren har bestemt at det skal gjennomføres ytterligere utgravinger i området før gravemaskinene slipper til.
- Det er funnet av kirka som gjør at Riksantikvaren vil undersøke området nærmere. Kirka er den eldste vi har funnet spor etter i byen, og var helt ukjent for oss, sier Petersén.
Torvet var en utkant
Menneskebein havnet i fyllmasse
Latrine og hodeskalle
Nede i den omtrent ett hundre kvadratmeter store gropa skraper arkeologene seg møysommelig nedover i kulturlagene. Etter at utgravingen startet tidlig i september, er de kommet ned til 1500-tallet.
Underveis er det funnet en mengde gjenstander fra ulike tidsperioder, blant annet potteskår, glass, keramikk og ulike metallgjenstander. I jorda er det også avdekket bein fra mennesker, og en godt bevart hodeskalle fra en voksen mann, død av ukjent årsak.
- Beinrestene kommer fra kirkegården vi oppdaget i fjor høst. Vi har ikke begynt å grave så dypt foreløpig, men beinrester er flyttet på under aktiviteter i området langt tilbake i tid, sier Petersén.
Arkeologene har også gravd fram en brønn fra 1700-tallet samt en illeluktende latrine med avføring.
- Innholdet i latrinen kan fortelle oss mye om hva folk spiste på 1700-tallet. Vi har tatt prøver fra avføringen som skal analyseres, sier Petersén.
Fra ulike steder i gropa er det hentet opp beinrester fra ku, hest, sau, fugler og fisk.
- Dette er matavfall som folk bare kvittet seg med utenfor husveggen, sier arkeologen.
Birkebeinerskjelettet analyseres
Birkebeineren kan ha blitt halshugget
Da byen ble grunnlagt
Utrgavingene går nå inn i den mest spennende fasen.
- Middelalderen er den tidsperioden vi er mest interessert i å få vite mer om, sier Petersén.
Funnet av restene etter kirka nord for Peter Egges plass i fjor var uventet. Arkeologene har ingen kilder som forteller at det ble oppført en kirke på dette stedet. Sporene i grunnen tyder på at den ble bygd i tre, og sto på et steinfundament. Den kan ha vært 10–15 meter lang, og ikke veldig bred. Petersen tror kirka og gravplassen gikk ut av bruk etter et par hundre år.
- Funnet kan få stor arkeologisk betydning. Vi kan bli nødt til å revurdere hvordan byen ble anlagt og utviklet seg i den tidligste perioden. Det kan vise seg at kjerneområdet til byen ble anlagt lenger opp i Nidelva enn vi hittil har trodd, sier Petersén.
Ifølge sagaen anla Olav Tryggvason byen, og bygde seg kongsgård og en kirke. Havna Skipakrok lå i nærheten, ikke langt unna utløpet av elva. Funnet av den ukjente kirka har fått arkeologene til å stille spørsmål ved om byen ble grunnlagt slik sagen beskriver.
- Kirka ligger strategisk til ved Nidelvas bredder slik elvas løp var da kirka ble bygd. Bygningen ville være lett synlig fra skip som seilte opp i elva. Det virker også som den hadde en god plassering i landskapet rundt. Det er trolig at dette området framsto som et mer naturlig sted å etablere bebyggelse på, enn områdene nærmere utløpet av elva, sier arkeologen.
- Kan utgravingene si mer om det ?
- De vil gi oss et enda sikrere svar på når kirka er bygd, og alderen på de eldste gravene. Da vet vi også hvem som bygde den. Etter hvert som vi graver oss ned og avdekker fundamentene, får vi et bedre bilde av hvordan kirka lå i forhold til elveløpet den gang, og plasseringen i datidens landskap, sier Petersén.
Utgravingene viser tydelig at bebyggelsen i området har endret seg mye opp gjennom hundreårene.
- Etter den store bybrannen i 1681 endret hele området karakter. Bygningene fikk fasade mot Søndre gate. Denne delen av byen var ikke bebodd av fattigfolk. Vi har funnet metallgjenstander, keramikk og andre ting som kommer fra velstandshjem, sier Petersén.