Fem forskere forteller om hvordan teknologi kan gi oss bedre helse, bedre liv og bedre medisin. Det er tema for forskerfredag på Byscenen.

Krabbing gjør hjernen aktiv

Hjerneforsker Audrey van der Meer

Hjerneforsker Audrey van der Meer bruker avansert EEG-teknologi for å undersøke hjerneaktiviteten til små barn. Hun er profesor ved psykologisk institutt. På laben har forskerteamet testet flere hundre små barn. De har fått en sensorhette på hodet og sett film med bevegelser. Audrey van der Meer derfor sikker på at det er en tett sammenheng mellom babyens motoriske utvikling og utviklingen av hjernen. Utviklingen av hjernen skyter fart når babyen begynner å bevege seg selv ved å rulle fra mage til rygg og fra rygg til mage, og senere krabbe.

- Når babyen beveger seg fysisk, skjer det langt flere koblinger i hjernen, sier hun. Deres forskning viser at babyer som krabber også forstår at noe som blir borte bak noe annet, vil dukke opp igjen.

- Fordi hjernen vokser og utvikler seg så raskt, er det lettere å fremme læring og forebygge vansker hos de aller yngste.

De samme hjerneforskerne har også funnet ut at du lærer best når du tar notater for hånd.

Rediger genene dine

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin

Nye redigeringsverktøy gjør det mulig å klippe og lime i arveanlegget omtrent som vi redigerer i tekst.

- Snart kan du redigere bort genfeil på arveanleggene dine, sier professor Magnar Bjørås ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.

- Det gir lovnad om at vi i relativt nær framtid kan rette opp genfeil med stor presisjon.

Ny genredigeringsteknologi gjør det mulig å utvikle ny kreftmedisin og korrigere genfeil som forårsaker alvorlig sykdom i nær framtid – men den gjør det også mulig å redigere arvestoffet i kjønnsceller og menneskeembryoer.

Han forteller om redigeringsverktøyet Crisper som kan klippe bort feil på arveanlegg med stor presisjon. Crisper fins i bakterier og ble oppdaget for tre-fire år siden

Genfeilen som fører til den arvelige lungesykdommen cystisk fibrose, kan med dette verktøyet redigeres bort.

Et blikk inn i cellens skjulte verden

Bjørnar Sporsheim er daglig leder for Cellular & Molecular Imaging Core facility ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU.

Vi får stadig nye og mer avanserte mikroskop som gjør oss i stand til å se og studere ting vi ikke har sett før.

- Bilder som tidligere bare var en diffus smørje, blir tydelige og detaljerte med skarpe farger, forteller Bjørnar Sporsheim. Han er daglig leder for Cellular & Molecular Imaging Core facility ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU. Han har en doktorgrad i molekylær imaging og har bred erfaring med bruk av avansert mikroskopi og bildebehandling.

- De avanserte mikroskopene er verktøy til ny kunnskap, ny medisin og ny behandling, sir han.

Ved hjelp av et stort mikroskop fotograferer han små organismer, veldig små organismer. Forsker Bjørnar Sporsheim ved NTNU har tidligere vunnet prisen «Beste vitenskapelige bilde» for bildet av en mikroalge. Vinnerbildet ble kåret under Den nasjonale stipendiatsamlingen i medisinsk avbildning.

Du blir gjennomskuet

I 2014 ble det gjennomført 2,5 millioner tilfeller av billeddiagnostikk i Norge. Og i 2015 var det en økning på 15 prosent. Det betyr at i løpet av en to års periode blir så mange mennesker som hele den norske befolkningen utsatt for en eller annen form for billeddiagnostikk som røntgen, ultralyd, CT eller MR.

- Det er mye, sier førsteamanuensis Beathe Sitter som underviser i MR ved radiografutdanninga til NTNU. Hun tar oss med fra en tilfeldig oppdagelse av røntgenstrålene i 1895, via første medisinske bruken et halvt år senere til noen av dagens ulike former for billeddiagnostikk.

- Er det mulig å tenke seg ultralyd, CT og MR uten røntgenoppdagelsen for 120 år siden?

- Det kan i alle fall ikke jeg tenke meg, sier Beathe Sitter som understreker at hun er kjemiker og ikke lege. Nå har vi kommet så langt at riksrevisjonen har en gjennomgang av bruken.

- Vi bruker det kanskje ikke rett, sier Sitter.

LES OGSÅ KRONIKKEN: I Røntgens fotspor

Frsteamanuensis Beathe Sitter uderviser i MR ved radiografutdanninga til NTNU. Foto: Stein Roar Leite/ NTNU

Fra teknologisert helse til helsifisert teknologi

Sosiologiprofessor Aksel Tjora snur og vender på begrepene helse og teknologi. Han spør hvor vi er på vei, og hva alle de teknologiske mulighetene gjør med oss. Nye medikamenter, røntgenapparater og prøverørsbarn er alle nyvinninger som skyldes teknologi siste hundreåret.

- Utgangspunktet mitt er at mye av det som presenteres er avansert teknologi der forskerne vender blikket inn mot kroppens minste deler. Hva gjør det med oss at vi vender blikket så langt innover? Spør sosiologiprofessoren. Han slår fast at medisinsk teknologi stikker av med store penger og det får betydning for hvilke helseproblemer vi prioriterer høyest, mener han.

- Hvor er det vi vil? Hva betyr dette for prioriteringer innen medisin? Tjora fortsetter å stille spørsmål.

- Teknologien gjør at alle problem blir fryktelig individuelle. I dag har vi kommet dit at egen helse blir en begrunnelse for personlige teknologier, som pulsklokker og tekniske klær.

Aksel Tjora har sammen med Lisbeth Elvira Levang gitt ut boken «ADHD og det disiplinerte samfunn». Der får skolen skylda for en ekstrem økning i ADHD-medisinering.