- Vi lager et gulrotpiano!

Elevene flokker seg rundt bordet der jentenes egne konstruksjoner ligger. Ved siden av et spill de har laget, ligger krystallkulen og venter på å få spå den som tør spørre.

Tung og ung ekspertise

- Vi har funnet oppskriftene på nettet og nå viser vi andre hvordan de også kan bygge og programmere sine egne små datamaskiner, sier Barbora Dauksaite, Maja Strømsnes, Ida Straume. De er sjetteklassinger på Brundalen skole og har i et par år ikke bare lært seg hvordan de skal bygge og styre maskinene. De har deltatt på Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL). Konferansen på NTNU er landets største møteplass for den som har interesse for bruk av IKT i undervisning. Jentene har også deltatt i på oppfinnerfestivalen Maker Faire.

Nå har de også begynt å lære bort kunnskapen. Jakobsli skoles sjettetrinn er på besøk for andre gang og undervisningen er i gang.

- Vi kobler jording og strøm her, viser Ida. Hun forteller hun hvordan ledninger og komponenter skal festes på koblingsbrettet. Så stikker hun inn USB-ledningen i pc-en, slik at hun kan fortelle den lille datamaskinen hva den skal gjøre.

Elevene holder en ledning i den ene hånda, og med den andre spiller de sure toner på en bunt gulrøtter.

- Strømmen går igjennom kroppen din, sier Maja, forklarende.

Det høres ganske enkelt ut. Men det er ikke veldig mange lærere som har kompetanse til å undervise i teknologi på dette nivået i barneskolen.

- Derfor er det flott at Maja, Ida og Barbora har blitt så flinke at de kan gjøre det, mener i alle fall læreren deres, Erik Løkketangen. Lærer Anders Fossen Trøan fra Jakobsli skole er enig.

Grubling er fremtiden

- Det er viktig å utdanne unger til en fremtid du ikke vet hva er, sier Anders Fossen Trøan. Derfor har han og kollega Erik Løkketangen åpnet opp for grubling. I skolen får alle en lik sjanse til å bli presentert for mulighetene teknologi gir.

- Data er enkelt. Enten så fungerer det, eller så gjør det ikke det. Og du får en kjapp tilbakemelding. Gjennom å bygge og å styre disse datamaskinene lærer elevene seg å møte motgang og de får erfare problemløsning. Kanskje er ikke det så artig første gangen, men etter hvert ser vi en fantastisk og verdifull mestringsfølelse hos dem, sier Anders Fossen Trøan.

- Sist slet vi litt, flirer Thea Hov Herjeaune, Lotte Neumann-Larsen og Mia Lilleby Hjulstad. De skulle få en lyspære til å lyse og blinke med ulik puls.

- Men så er det egentlig veldig gøy å holde på med, fordi det er så artig å få det til, sier Lotte. Hun og venninnene er godt i gang med sitt gulrotpiano og de har trua.

Den anonyme teknoguruen

Bakerst i klasserommet står det rigget et filmkamera, en lydopptaker flyttes mellom bordene og i hendene på eieren, Alf Egil Bogen, ligger et stillkamera.

LES PORTRETT AV ALF INGE BOGEN: Hjerne på høygir

Ingen av elevene lar seg affisere at de har en av Tekno-Norges viktigste personer i klasserommet. Bogen er kanskje Trondheims mest vellykkede gründer, etter at han sammen med Vegard Wollan utviklet en mikrochip som brukes i elektronikk verden over. Gjennom den ble Atmel Norway på Tiller en milliardsuksess. Han driver nå Novelda, som utvikler avanserte radarer for deteksjon av mennesker og kontaktløs overvåkning av pust og puls. Dessuten er han investor i flere teknologiselskaper og medeier i eiendomsselskapet Aha Eiendom, der teknologi skal skape mer funksjonelle og tryggere boforhold for studenter og eldre.

- Jeg samler litt materiale til et foredrag jeg skal holde for lærerledere, sier Bogen, som sjelden ser så unge barn være så flinke som det Maja, Barbora og Ida er.

- Foreldre må la ungene få leke seg med ting de selv ikke forstår og de må la barn få rote litt. Det er fort gjort å drepe gnisten, men så lett å åpne for læring, sier Bogen.

Og han mener at nettopp det er så viktig både for utviklingen av samfunnet og for hvilke jobber disse elevene skal ha i fremtiden.

- Det er mindre data i skolen enn det var for 20 år siden, men i stedet for å klage over det, kan foreldre bidra, sier Bogen. Selv har han undervist uten ei krone i lønn, ved barnas ungdomsskole, Sundland. Han inviterer andre ildsjeler og teknologibedrifter til å bidra.

- Det koster så lite, og i skolen gir dette veldig stor uttelling, sier Bogen. Hans erfaring er at skoler tar imot hjelpen med åpne armer.

Enn så lenge, er det tre sjetteklassinger som er mentorer på Brundalen.

Underviser: Ida Straume, Barbora Dauksaite og Maja Strømsnes i sjetteklasse Brundalen skole, bygger små, mekaniske datamaskiner hjemme. De har flere Arduinoer, ei bok og hele internett til disposisjon. - Jeg har laget en maskin som måler forelskelse, ler Maja og forklarer hvordan det går an ved hjelp av temperaturmålinger. - Så kan jeg kode hver temperatur og bestemme hva det skal bety, sier hun med et smil. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Fremtiden: Alf Egil Bogen er teknogrunder som håper på mer teknologi i skolen. - Teknologi er med på å automatisere og rasjonalisere bort flere arbeidsoppgaver. Jeg tror det vil komme mange arbeidsplasser innen teknologifeltet og det vil kreve mer kompetanse av folk. Thea Hov Herjeaune, Lotte Neumann-Larsen og Mia Lilleby Hjulstad løser problemer i klasserommet. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
Grubler: Thea Hov Herjeaune, Lotte Neumann-Larsen og Mia Lilleby Hjulstad fra Jakobsli skole har kommet opp på Brundalen for å lære mer om hva de bygge, kode og få til selv med den lille datamaskina. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen