OSLO/BEIJING: – Russland er en permanent trussel for Norge i nordområdene. Kina kommer til å bli en like stor utfordring, hevder Jack Midgley, som nylig var i Norge og møtte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

– Vil ha kontroll med olje, gass og fisk

Om noen uker starter byggingen av Kinas første, atomdrevne isbryter. Hver tredje ubåt som bygges i verden i dag er kinesisk. Flere av dem er store, atomdrevne ubåter som takler å seile i Arktis, skirver Aftenposten.

Ifølge Jack Midgley, tidligere seniorrådgiver for USA i Afghanistan, dokumenterer dette Kinas planer for ekspansjon i nordområdene.

I en annen del av verden har Kina de siste årene bygget voldsomt opp, for å holde kontroll med territorium og uttak av naturressurser. Det er samme type kontroll de vil ha i nordområdene, og gjennom dette blir de en nabo til Norge, sier forsvarseksperten.

– Ser du på det som skjer i Sør-Kina-havet og i Øst-Afrika, der Kina etablerer baser og øker sin seilingsaktivitet også militært, ser du en modell for fremtiden i Arktis, sier Midgley.

– I Arktis handler det om olje, gass- og fiskeressurser, og potensialet for å kunne seile over Nordishavet året rundt. Hvordan vil verden reagere om kineserne begynner å patruljere dette området med marinefartøy?

Kommer med et alarmerende varsel til Norge

Fra Tokyo i Japan leder Jack Midgley analysebyrået Deloittes verdensomspennende kartlegging av militær aktivitet. Prosjektet «Global Defense Outlook» omfatter full registrering av de ulike landenes forsvarsbudsjetter og hva som bygges opp av militære kapasiteter.

For få dager siden orienterte Midgley forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om funnene, bekrefter forsvarssjefens stab.

Aftenposten får bekreftet at det hører til sjeldenhetene at denne type eksperter får tilgang til Bruun-Hanssen, for å legge frem sine funn.

Amerikanerens alarmerende beskjed gjelder morgendagens sikkerhetspolitiske situasjon i nordområdene, der han altså mener Kina vil bli en like stor utfordring som Russland.

– Det jeg beskriver er kanskje ikke et presserende spørsmål i år. Men det kommer til å bli det – som følge av handel, og som følge av økt kinesisk marinekapasitet, sier han.

Forventer marineøvelser i Arktis

En viktig grunn til at Deloitte øker oppmerksomheten rundt Norges strategiske interesser når det gjelder Kina, er at vår handel med Kina har økt med nesten 800 prosent de siste årene.

Jack Midgley mener at samme måte som Kinas økonomiske aktivitet øker i Arktis, kan vi forvente at også marineaktiviteten øker.

– Det kan være i form av marineøvelser, faste patruljeringer eller havnebesøk. Kina har intensjoner om å patruljere globalt. De har sagt at det inkluderer Arktis, sier Midgley til Aftenposten.

– Dette fremstår som en ny situasjon. Har noen sovet i timen?

– Nei, men man har fokusert på Russland som den antatte trusselen.

– Hvorfor satser Kina så stort på ubåter?

– Fordi ubåter tilbyr mange ulike typer kapasiteter, som etterretning, de kan legge miner, de kan angripe overflateskip eller andre ubåter, og de er veldig vanskelig å finne. De gir den kinesiske marinen en allsidighet overflateskip ikke har.

Kina: Et utspill kun egnet til å hisse til bråk

Aftenposten har oversendt advarslene fra Jack Midgley til den kinesiske ambassaden i Oslo. I en mail svarer politisk talsmann Sun Hu:

– Å slå alarm om antagelsen om at Kina vil bli en trussel i Arktis, er bare egnet til å hisse til problemer. Hensikten med å vise til situasjonen i Sør-Kinahavet som noe som vil skje i Arktis, er å forlede folk, gjøre ugagn og så splid.

Sun Hu forsikrer at situasjonen i Sør-Kinahavet ikke er relevant for Arktis.

– Kina støtter et regime for Arktis basert på eksisterende, internasjonal lov. Kina vil fortsatt gå inn for økt utveksling og kunnskap, gjensidig læring og samarbeid med andre for å bygge et Arktis som kan dyrke fred, stabilitet og et solid økosystem og en bærekraftig utvikling, skriver talsmannen.

E-tjenesten: Kina ønsker å styrke og anvende makt

I Etterretningstjenestens ugraderte trusselvurdering Fokus 2016 beskrives et mer selvhevdende Kina, ikke minst utenrikspolitisk, der landet både ønsker å styrke og anvende makt for å beskytte sine kjerneinteresser.

– Handel og varetransport er vel slik kjerneinteresse?

– Helt sikkert. Det Midgley peker på handler om den nordlige sjørute, eller Nordøstpassasjen, sier generalløytnant og E-sjef Morten Haga Lunde.

Lundes foreløpige analyse er imidlertid at varetransport her i dag ikke er lønnsom for noen, hverken for trafikk til Europa eller østkysten av USA.

Til det er veien fortsatt for lang og isforholdene for vanskelige i store områder. Det gjør at man er avhengig av isbrytere.

– Så langt har vi bare sett én isbryter, «Xuelong», der oppe. Men Kina har en arktisk strategi og har helt klare interesser her. Det handler om naturressurser som olje, gass og fisk. Nordøstpassasjen vil kutte seilingstiden med to uker hvis den blir åpen året rundt, påpeker Lunde til Aftenposten.

Han sier E-tjenesten følger med på det som skjer rundt Kina på et overordnet nivå. Han bekrefter at Kina utruster et eget hangarskip, har fly- og ubåtproduksjon og at de etablerer baser på øyer og i Sør-Kinahavet.

– Der de har næringsinteresser vil de også ha militære interesser, sier Haga Lunde.

– Midgley kan altså ha rett i sine antagelser?

– Dette kan komme på sikt. Men jeg tror han predikerer et fremtidsscenario som vi først vil få se mot slutten av 2020-tallet. Kanskje enda senere.

Skjuler seg bak miljøstasjoner?

Publikasjonen «The Diplomat» har hevdet at Kina kan tenkes å skjule sine interesser i nordområdene bak forskning og miljøovervåking.

Ifølge det internasjonale magasinet definerer Kina Arktis som en internasjonal sone, der forandringene angår alle land og klimaendringer krever diplomati på høyeste nivå.

I dag har Kina en forskningsstasjon i Ny Ålesund på Svalbard og et miljø i Longyearbyen.

– Meg bekjent driver de legitim forskning her, sier E-sjef Morten Haga Lunde.

Kinas aktiviteter i Arktis fokuserer hovedsakelig på forskning, hevder politisk talsmann Sun Hu ved Kinas ambassade i Oslo.

– Isbryteren Snow Dragon har ved en rekke anledninger fraktet utenlandske eksperter til Arktis. Kinesiske eksperter har deltatt i mange arbeidsgrupper og i forskning under Arktisk Råd. Vår deltagelse har hatt fulgt prinsippene om respekt, samarbeid og en vinn-vinn situasjon, skriver han i en e-post.

Etter en 78 dager lang ekspedisjon til Arktis ble isbryteren "Xuelong" - Snødragen - feiret av en velkomstkomité da den la til kai ved en forskningsbase i Shanghai 25. september. Isbryteren var det første kinesiske skipet som krysset Nordishavet gjennom Nordøstpassasjen og ses som et symbol på kinesisk ekspansjon i nordområdene. Foto: Chen Fei/TT/ SCANPIX
En atomubåt fra Kinas marine øver sammen med krigsskip i farvann utenfor Shangdong i 2009. Foto: TT/Scanpix
Bak FNs generalsekretær Ban Ki-moon står huset til Kinas forskningsstasjon Den Gule Elv i Ny Ålesund, Svalbard. Foto: Ole Mathismoen
Norges etterretningssjef, generalløytnant Morten Haga Lunde. Foto: Sveinung Berg Bentzrød
Fortsatt er isforholdene store deler av året så vanskelige at seiling gjennom Nordøstpassasjen ikke er lønnsom, mener E-sjef Morten Haga Lunde. Foto: Ole Mathismoen
Jack Midgley har en grad fra militærakademiet West Point og har vært seniorrådgiver for USA i Afghanistan. Foto: Anthony Wood/Scanpix