Torsdag snakket Van der Meer til ferske og vordende småbarnsforeldre i Nova kinosenter under Adresseavisen Brand Studios barseltreff.

Selv er hun fra Nederland, og har dessuten bodd åtte år i Skottland. Hun ser ikke de store forskjellene mellom Norge og de landene i synet på barns utvikling. Men hun har fått en tankevekker etter møter med flere studenter fra Ghana som har vært på utveksling i Trondheim.

–Det er interessant å snakke med dem om barneoppdragelse. Ifølge studentene fra Ghana er vi veldig opptatt av at våre barn skal bli selvstendige individer så fort som mulig. De skal stå på egne bein, bestemme selv og sove i egen seng på eget rom. Det virker som at barn får lov til å være barn mye lenger der.

Bortforklaring av det første smilet

Samtidig mener hun at vi i Vesten har en tendens til å undervurdere de aller minste.

–De har lite språk og greier ikke å uttrykke seg muntlig før de er rundt to og et halvt år. Selv om de ser litt klossete ut har de mye mer kontroll, og kan mye mer, enn vi trodde før.

–Det første sosiale smilet blir ofte bortforklart med at barnet har fått litt luft i magen – at de er så umodne i nervesystemet at de ikke kan produsere et ekte smil før etter seks uker. Men det stemmer ikke. Hvis mor har god blikkontakt med barnet og får et smil de første ukene, så er det faktisk et ekte smil. Det trenger ikke bortforklares med luft i magen.

Hun mener «modningsteorien» som går ut på at barna ikke skal stimuleres for mye, at utviklingen vil skje når barnet er klar for det, ikke henger på greip.

–Jo mer tilrettelagt aktivitet og stimulering, jo bedre blir hjernen til å ta imot og behandle informasjon, sier hun.

– Det er ikke for å være slemme barna skriker og du kan aldri skjemme bort et lite barn, sier Audrey van der Meer som er professor i psykologi og hjerneforsker ved NTNU.

Snakker med de små

Van deer Meers vitenskapelige funn ble akkompagnert av jevn babygråt inne i Liv Ullmann-salen i Nova kinosenter torsdag. En av de rundt 180 småbarnsforeldrene som tok turen var Marte Høvik (27). Hun kom sammen med sønnen Aksel (9 måneder), venninnen Tonje Østmo og datteren Jenny (8 måneder).

–Jeg føler at det legges mye vekt på stimulering og vi er bevisst på at barna skjønner mye fra de er helt små. Det er en selvfølge å snakke med barnet fra første stund. Jeg opplever at det er mye mer forståelse og aksept for det fra dem som er besteforeldre til dagens unger, enn det var for dem og deres foreldregenerasjon, sier Høvik.

–Vi opplever det selv også. Aksel har hatt mye ansiktsmimikk hele tida og vi får mye respons når vi prater med ham. Jeg har kjempetrua på det hun sier her, sier Høvik om Van der Meers innlegg.

Marte Høvik (27) med Aksel (9 måneder, til venstre) og Tonje Østmo (25) med Jenny (8 måneder) har ikke trua på gråtekuren. – Aksel hadde kolikk også. Da kom det mange med velmenende råd. Det er ikke alltid at du har helt trua på dem, det føles ikke godt å bare la ham skrike, sier Marte Høvik.

Kritisk til gråtekur

I mange afrikanske og asiatiske land går barn uten bleie og starter pottetrening allerede i første leveår. Her på berget går de fleste barn med bleie i mange år. Teorier om når barn skal begynne sitte- og gåtrening er også omdiskutert.

–I andre kulturer bæres barna i alle mulige stillinger fra et tidlig stadium og de blir faktisk tidligere utviklet enn her i Vesten. Det er fordi de tidlig får øve seg på å holde hodet oppe og løfte armer og bein mot tyngdekraften, forteller Van der Meer.

Hun har forsket på små barns utvikling i mange år. Hun er ikke i tvil om de små trenger mye oppmerksomhet og stimulering fra omsorgspersonene.

–Synes du som forsker det er frustrerende å se at mange forholder seg til gamle dogmer innen barneoppdragelse?

–Ja, gråtekuren er et annet eksempel. Den går ut på at barnet skal lære å sove gjennom hele natten ved å la det skrike seg «tom». Teorien sier at de vil gi seg etter to eller tre netter. Dette er basert på en gammel læringsteori først omtalt i 1895. Målet er å lære barnet ønsket adferd gjennom knallhard kondisjonering. Men dette kan være direkte skadelig. Små barn er ikke slemme når de gråter om natten, og de blir ikke bortskjemte om du er der for dem og trøster dem. Det er ingen vitenskapelige bevis for at gråtekuren fungerer eller er riktig for våre barn, sier Van der Meer.

–Det er godt å høre at det har gått så veldig bort fra den skrikekuren. Jeg har ikke fått det fra besteforeldre, foreldre eller noen nært meg. Men du hører jo folk som sier «det går jo over, hvor lenge orker de å skrike?», sier Marte Høvik.

Marte Høvik (27) med Aksel (9 mnd, til venstre) og Tonje Østmo (25) med Jenny (8 mnd) møtte opp for å få med seg variert informasjon om småbarnsperidoden på barseltreff torsdag.

–Alltid en grunn for gråt

At det røyner på for både mor og far når den lille poden ikke vil sove, forstår Audrey van der Meer godt. Men hun tror at foreldrenes innstilling til barna er viktig. Spedbarn er fra første stund interessert i ansikter, farger og bevegelser. De kan gjenkjenne lyder og stemmer fra fostertiden og de klarer å imitere ansiktsuttrykk bare noen timer etter fødselen.

–Hvis du skjønner at barnet ditt kan alle disse tingene vil det endre forutsetningene for hvordan du møter barnet ditt. Istedenfor å tenke at det er et umodent vesen du ikke kan ha kontakt med, og som gir deg søvnløse netter, ser du isteden et barn som du kan forholde deg til. Et barn du både kan lære ting, og lære av, fra første stund.

–Men hvor lett er det å tenke sånn når man står der råsliten, midt på natta, og huset fylles av barnegråt?

–Man må ikke tenke at man skjemmer bort barnet når man trøster det. Det er alltid en grunn for at det gråter. Og vi må huske at det er en stor overgang å gå fra å få mat fra navlestrengen i ni måneder, til klare seg ute i verden. Det kan være at de er litt kalde eller ensomme, eller har litt luft i magen. Den eneste måten de kan uttrykke seg på er gråt, sier Audrey van der Meer.

Audrey van der Meer og babyen Katharina med elektrodehette i 2014. «Det er bra for hjernen at babyen ligger på magen. Slik krabber de tidligere og blir mer stimulert», skrev Adresseavisen i reportasjen om forskningen hun har gjort sammen med ektemannen Ruud van der Weel.

Skjerm tar oppmerksomhet

– Hvordan påvirker foreldrenes skjermer og mobiltelefoner hverdagen for småbarna?– Våre nyfødte konkurrerer med skjermene om oppmerksomheten fra foreldrene, sier van der Meer.

Hun refererer til forsøket som ble gjort på NRK-programmet «Teknologien som forandrer oss» nylig. Der gjorde de en vri på psykologen Edward Tronicks «still face»-eksperiment. På 70-tallet viste Tronicks forskning at når øyekontakten mellom et spedbarn og omsorgspersonen blir brutt, prøver barnet å få oppmerksomheten. Når det ikke får respons trekker barnet seg tilbake, først fysisk og deretter emosjonelt. I tv-programmet gjorde Solveig Hareide og forsker Annika Melinder en ny vri hvor barnet først leker og har øyekontakt med mor i to minutter, før hun forsvinner inn i mobilen i ett minutt, uten å ense barnet.

– Barna reagerte fort når foreldrenes blikk forsvant inn i skjermen, de skjønner at dette ikke stemmer – mor er ikke som hun pleier. De ble ulykkelige og begynte å se seg om etter andre ting og noen av dem begynte å sutre og klage litt.

– Hva er din oppfordring til foreldre?– Vær klar over at du er i din egen verden når du bruker mobil eller nettbrett, og ikke like tilgjengelig for barnet ditt som du kanskje burde være. Prøv å begrense mobilbruk til når barnet sover. Vær glad over at den norske staten betaler for at du kan være sammen med barnet ditt det hele første året. Aldri senere i livet vil det lære så mye som i det første året. Gå heller glipp av ting som skjer på sosiale medier enn av utviklingen til barnet ditt. Kos dere sammen!

Rundt 180 stykker hadde kjøpt billett til gårsdagens barseltreff i Nova kinosenter der de blant annet fikk høre foredrag av hjerneforsker Audrey van der Meer, Tone Sutterø fra Trondheim brann- og redningstjeneste og privatøkonom Endre Jo Reite.