Ikke vaskedame, men renholder: Gina Baumeyer er opptatt av at de som vasker har krav på å bli sett. - For noen tiår siden begynte renholderne å jobbe på dagtid. Det er for at vi skal synes, sier hun. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

- Det er vondt å ikke bli sett. Du føler at du bare er i veien når du skal gjøre jobben din, og at du like gjerne kan gå hjem, sier Gina Baumeyer. Hun har vært renholder i tolv år fra hun var 18 og til i dag. Hun syns folk bør møte blikket og smile til alle de møter på arbeidsplassen.

- Jeg har opplevd at folk har huffet seg når jeg kommer for å vaske: «Huff, er det vasking nå». Når du møter slikt i løpet av en hverdag, er det tungt å være på jobb. Det er mobbing på arbeidsplassen. Vi har alle behov for å bli sett og verdsatt.

Renholdere er innleid arbeidskraft

Høflighet mot renholdere har vært denne ukens store debatt-tema etter at signaturen LMK skrev innlegget Rektor og de fleste lærerne hilser ikke på renholderne, de går bare rett forbi. Gina Baumeyer forteller at hun kjenner seg igjen. Hun tror usynliggjøringen av renholdere kan ha sammenheng med at de ofte ikke er ansatt i firmaet der de jobber. De rullerer og bytter arbeidsplass og blir derfor ikke kjent med de andre på samme arbeidsplass.

- Før jeg flyttet til Meldal, jobbet jeg i ulike vikarbyrå i Trondheim. Det var verst, sier hun. I perioder har hun vært utleid til Trondheim eiendom for å vaske på skoler og barnehager der resten av personalet er ansatt på den enkelte skole eller barnehage.

Ingen vaskedame

- Jeg er mot all denne rulleringen og ambuleringen og tror det er best for alle om også renholderne er ansatt der de jobber og ikke innleid fra et firma. Det er best for renholderne og det er best for de andre på arbeidsplassen at de kjenner hverandre og at alle føler samme tilhørighet til arbeidsplassen, sier renholderen. Og du bør ikke kalle henne for vaskedame.

- Det er nedsettende. Som å kalle folk kontorrotte. Jeg har fagbrev som renholdsoperatør og vil bli kalt renholder, sier Gina Baumeyer.

Nå jobber hun som fast ansatt renholder i Sentrumsbygget i Meldal der hun vasker hver dag fra klokka seks til 12. I tillegg vasker hun for bedrifter gjennom eget firma. Meldal er bra. Det er et tett samfunn, folk kjenner hverandre og hilser på alle uansett høy eller lav yrkesstatus, forteller hun. Slik var det ikke i Trondheim.

Ille i Trondheim

- Verst var det da jeg for en del år siden jobbet i Adecco og jobbet på skoler og barnehager i Trondheim kommune. Jeg ble fullstendig ignorert av de andre ansatte. Folk gikk nesten på meg og tok ingen hensyn. En gang ble jeg kastet ut av et toalett mens jeg var i ferd med å vaske det. Jeg måtte vike og vike og atter vike, sier Gina Baumeyer. Hun har også jobbet i et større ingeniørfirma. Heller ikke der ble hun sett, forteller hun.

- Det er et stort problem at renholdere blir usynliggjort. Mange forteller at de har opplevd det. Det er jo ikke en så fantastisk jobb. Selv om det er mange positive sider ved jobben og godt samhold blant renholderne, er det ikke så stas å plukke opp skitten etter andre, men også vi trenger å bli sett.

Uønsket på skole etter leserinnlegg

I 2008 fortalte hun i et leserinnlegg i Adresseavisen at hun jobbet som renholder på en barneskole i Trondheim. Der forteller hun at hun bladde gjennom skolens avis i matpausen da hun fikk beskjed fra rektor og inspektør om at avisen tilhørte skolen.

« og at vi renholderne ikke var prioritert, og at vi dessuten ikke var ansatt på skolen. Vi har jo erfart at vi helst ikke skal vises i hele tatt.» skrev hun i innlegget for åtte år siden. Hun forteller at hun dagen etterpå fikk hun om at hun måtte forlate arbeidet. Hun var ikke ønsket på den skolen. Gina Baumeyer mener det er særlig ille at slikt skjer på en skole.

- De har et ekstra ansvar for å være gode forbilder, sier hun.

Gina Baumeyer tror det er stor forskjell fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra de ulike områdene i Trondheim eiendom.

Ikke slik på vår skole

Nina Lykke er rektor på Stabbursmoen skole i Trondheim og har tidligere jobbet på flere skoler i kommunen. Hun har lest innleggene i Adressa de siste dagene og kjenner seg ikke igjen.

- Jeg hilser og snakker med renholderne hver dag, sier hun.

- Det eneste jeg kan kjenne igjen er juleavslutning og andre tilstelninger for personalet. Der er det ikke alltid at renholderne er med.

Lykke tror kanskje det kan ha sammenheng med at renholderne ikke er ansatt ved den enkelte skolen, men i Trondheim eiendom og tjenesteplassert på skolen. Men hun mener selv at hun har et godt forhold til renholderne.

- De bruker personalrommet og vi snakker sammen. Det er en selvfølge og det skulle bare mangle, sier Nina Lykke på Stabbursmoen.

Alle skal hilse på alle

På Åsvang skole forteller rektor Ada Hovde at de har som leveregel at alle på skolen skal hilse på alle.

- Elevene skal hilse på de voksne. De voksne skal hilse på elevene. Og rektor skal hilse på renholderne og alle andre på skolen, sier Ada Hovde. Hun forteller at hun tok en runde på personalrommet tidligere i uka for å forsikre seg om at de ansatte hilser på alle.

- Og det gjør de, forteller hun.

- Det er kjempeflott, sier Gina Baumeyer.

- Men det burde være unødvendig å ha en regel om at voksne folk skal hilse på andre. Det burde være en selvfølge.

- Ikke kall meg vaskedame: - Jeg er renholder, Gina Baumeyer som vasker i sentrumsbygget i Meldal. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen
Dette innlegget skrev Gina Baumeyer i Adressa i 2008.
Alle trenger å bli sett: Gina Baumeyer har opplevd utfrysing, usynliggjøring, ignorering og å ikke bli inkludert. Nå vasker hun i Sentrumsbygget i Meldal. Der hilser alle på hverandre, sier hun. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen