Pengemangel rammer skjønnsbehandling av E6 sør

Den vanskelige økonomiske situasjonen kan gå ut over skjønnsbehandlingen av den nye E6 mellom Jagtøyen på Melhus og Senterveien på Heimdal.

På den én mil lange strekningen vil om lag 200 grunneiere måtte avstå grunn til Statens vegvesen. Advokatene som representerer partene har gitt uttrykk for at det behøves seks–åtte uker i retten for en forsvarlig behandling, kanskje mer. Sorenskriver Leif Otto Østerbø har signalisert at det neppe kan settes av mer enn to uker til saken. Ifølge Østerbø er dette en sakstype lovgiver ikke har prioritert.

- Ressurssituasjonen i Sør-Trøndelag tingrett er, som i andre domstoler, anstrengt. Vi må prioritere strengere, og det går bl.a. ut over ekspropriasjonssaker, sier Østerbø. Forslaget til statsbudsjett for 2017 vil ikke rette opp den økonomiske situasjonen. Sorenskriveren frykter en forverring av situasjonen neste år.

Mangler seks årsverk

Sør-Trøndelag tingrett er landets nest største fullfaglige førsteinstansdomstol med 47 medarbeidere. Det er seks årsverk eller 12 prosent mindre enn ressursbelastningen tilsier. – På grunn av ressursmangel får vi ikke ansatt nye medarbeidere når noen slutter, understreker Østerbø.

Med hensyn til skjønnsbehandlingen av E6 sør mener Østerbø at advokatene må strukturere saken godt på forhånd. I stedet for å ha befaring gjennom flere uker, kan befaringen delvis digitaliseres.

– Jeg forstår at partene mener det er for lite å sette av inntil to uker til skjønnets avvikling. Situasjonen er lite ønskelig, særlig for domstolen. Og for advokatene er nok dette uvant. Jeg er ikke bastant på to uker i retten. Vi skal behandle saken forsvarlig, men domstolen må innrette seg etter virkeligheten, og aktørene må spisse saken og begrense omfanget, sier sorenskriveren.

Advokat Ivar Chr. Andersskog i advokatfirmaet Nidaros DA som representerer om lag 100 grunneiere, sier det minimum bør settes av fire–seks uker i retten.

Summarisk behandling

- Skal vi bruke kun to uker i retten, er jeg redd vi får en summarisk skjønnsbehandling hvor rettssikkerheten står i fare. Selv om 80 prosent av grunneierne skulle godta erstatningsbeløpet fra Statens vegvesen, slik at 30–40 grunneiere skal få sine saker fastsatt av domstolen, vil to uker bli for lite, mener Andersskog.

Han legger til at hver enkelt grunneier som nekter å godta statens tilbud om erstatning, har krav på å få saken forsvarlig behandlet. Advokatene har foreslått at man kan vente med skjønnsbehandlingen til veien står ferdig våren 2019. Da kan man fange opp eventuelle skader eiendommene måtte være påført. Staten har allerede gjennomført ekspropriasjon.

Nå vil Regjeringen ordne E6 i Soknedal

Advokat John Olav Engelsen er prosessfullmektig for Statens vegvesen. Han mener det er helt håpløst å gjennomføre skjønnsbehandlingen på to uker.

Frykter omdømmeproblemer

- Når du møter over 200 grunneiere, møter du også kverulanter. Å skulle klare å få behandlet et så stort skjønn i løpet av uker, kan gi Statens vegvesen omdømmeproblemer.

Engelsen legger til at skjønnsbehandlingen av E39 ble gjennomført på fire uker, med færre grunneiere.

Dette får Trøndelag penger til neste år

- I denne saken viser sorenskriver Østerbø til den alvorlige økonomiske situasjonen domstolen befinner seg i. Det må vel også telle?

- Vi vil ikke å legge opp til noen krig mellom advokatene og domstolen. Dette er et godt eksempel på domstolenes stemoderlige behandling. Men grunneierne har krav på å få en forsvarlig rettslig behandling, og Statens vegvesen skal kunne gå med hodet høyt hevet, sier Engelsen.

Leif Otto Østerbø sier det er forståelig at partene ser denne saken i et rettssikkerhetsperspektiv, og det er ikke mindre problematisk at det dreier seg om et statlig tvangsinngrep. Imidlertid må knappe ressurser gi slike utsalg.

Nå øker bomtakstene og bompengeperioden forlenges

Får en hard prioritering

Den økonomiske situasjonen vil også kunne ramme straffesakene. Man kan komme til å måtte prioritere saker med gjerningspersoner under 18 år og folk som sitter varetektsfengslet. Andre saker kan bli skjøvet ut i tid.

Mangler penger til dommerstillinger

- Domstoladministrasjonen har undersøkt arbeidsforholdene og funnet ut at dommerne har jobbet 25 prosent mer enn de skulle, uten lønnskompensasjon. I år har vi hatt én million kroner mindre til disposisjon sammenlignet med året før. I tillegg har vi hatt faste stillinger stående ledig på grunn av stillingsstopp. Skal domstolene fortsette å fungere på høyt nivå, kan vi ikke kjøre på flatt hjul for lenge, sier Østerbø.

Han har skrevet brev til justiskomiteen på Stortinget, der han redegjør nærmere for situasjonen i tingretten. Østerbø forteller at domstolene har tatt en rekke grep for å effektivisere saksavviklingen. På grunn av høyt kompetente og engasjerte medarbeidere leverer Sør-Trøndelag tingrett stort sett i samsvar med lovgivers krav.

- Tingretten støtter styret i Den norske dommerforening som har oppfordret politikerne til ikke å vedta «avbyråkratiseringsforslaget» i statsbudsjettet på 10,3 millioner kroner. Det er ingen byråkrater ved domstolen, sier Østerbø.

Mistet 30 mill kr

Direktør ved Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke opplyser at i perioden 2012 – 2016 er budsjettrammen til domstolene blitt redusert med nærmere 30 millioner kroner som følge av drifts- og effektiviseringskutt, vedtatt av Stortinget. Nå varsler Regjeringen ytterligere kutt i driften på 10,3 millioner kroner for 2017. Dette beløpet tilsvarer hele driftsbudsjettet til Sør-Trøndelag tingrett.

- I 2016 var det umulig å tilpasse seg budsjettreduksjonen uten å innføre tilsettingsstopp i domstolene. Stillingene ble trukket inn selv om domstolene kunne dokumentere et behov for å beholde stillingene, sier Urke.

Han mener et kutt for neste år vil påvirke saksavviklingen negativt. Dette er uheldig i en tid med økende saksmengde. Urke ser derimot positivt på forslaget i statsbudsjettet om en bevilgning på 208 millioner kroner over seks år for prosjektet «Digitale domstoler». Tiltaket vil effektivisere saksavviklingen, heve kvaliteten på domstolenes arbeid, møte brukernes forventninger til digitale løsninger og gi betydelige gevinster for domstolene og de profesjonelle brukerne. – Vi kan nå gå i gang med å realisere ambisjonen om papirløse domstoler, sier Urke.

- Oslo er det siste stedet en Trondheims-leder bør bo