Ti personer er så langt i år døde som følge av overdose i Trondheim. Ikke siden 2001 har antallet vært så høyt. Nå skal en nesespray bidra til å redusere narkodøden.

- Jeg er håpefull. Vårt mål er å redde liv, sier Vibeke Kleveland, sykepleier ved helse- og overdoseteamet i Trondheim kommune.

Nesesprayen har vist seg å være en livredder: For to år siden startet et prøveprosjekt i Oslo og Bergen hvor rusavhengige fikk utdelt Nalokson nesespray. Nå viser foreløpige resultater at antallet overdosedødsfall både i Bergen og Oslo er redusert. I Bergen har antallet blitt halvert, og trolig har nesesprayen bidratt til dette.

- Nå vet vi at nesesprayen har reddet liv. Derfor utvider vi prosjektet til flere nye kommuner, uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie da Trondheim ble innlemmet i prosjektet i slutten av august.

Motgift

Nesesprayen som ligger inne i et lite gult plasthylster inneholder motgift mot heroin, morfin, metadon og andre opioider. Tidligere har det bare vært helsepersonell som har kunnet gi en slik motgift når noen har tatt overdose, og da har motgiften blitt injisert med bruk av sprøyte.

Nå deles nesesprayen ut i rusmiljøet, til pårørende og til andre som omgås personer i rusmiljøet. Det eneste som kreves for å benytte den, er et raskt kurs med Kleveland eller andre i helse- og overdoseteamet. Der vil brukere også gjennomgå sin egen rusbruk, og hva de kan av førstehjelp.

Nesesprayen kalles gjerne kameratredning, fordi brukerne nå får en mulighet til å redde hverandre.

- Dette virker å være et bra opplegg, så lenge de som har nesesprayen, er i stand til å bruke den. Plutselig kan du komme opp i en situasjon hvor du får bruk for dette, og da er det fint hvis du kan redde noen, sier Rune.

Han er en av dem som denne dagen får utdelt sin første dose med nesespray på Gryta aktivitetssenter i andre etasje i Olav Tryggvasonsgate.

- Tror du at du kan få bruk for den?

- Jeg håper jeg slipper. Men jeg tror dette trengs, også der jeg bor, sier han.

Rekordmange overdoser

En dusj i hvert nesebor skal være nok til at en person som har tatt overdose, våkner opp fra en bevisstløs tilstand.

- Men fortsatt skal en ringe etter ambulanse ved overdose. Denne nesesprayen har en kortvarig virkning. Etter en time kan effekten gå ut igjen, og da kan vedkommende gå ut i en ny overdose, forklarer Kleveland.

I løpet av en drøy måned har hun delt ut 60–70 doser med nesespray. Fem av mottakerne har kommet tilbake for å få en ny dose, og det betyr at nesesprayen har vært brukt i minst fem tilfeller av overdoser i Trondheims rusmiljø.

- Vi har ikke hatt overdosedødsfall etter at nesesprayen ble tatt i bruk. Men det kan selvsagt være tilfeldig, påpeker Kleveland.

Uansett er det et lyspunkt i et år som går inn i historien som ett av de verste for rusmiljøet: Ti personer har så langt i år dødd av overdose i Trondheim. Ikke siden 2001 har antallet vært så høyt.

Helse- og overdoseteamet har registrert mellom 70 og 80 overdoser i rusmiljøet så langt i år.

- Det er ikke godt å si hva som er årsaken til denne økningen. Det har vært uvanlig lite tilgang på morfin i byen, og det har ført til større bruk av urent stoff, og at flere har blandet ulike stoffer. Det kan forklare noe, sier Kleveland.

13 kommuner

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet dør hvert år 260 personer som følge av narkotikabruk i Norge. Det er høyt sammenlignet med andre europeiske land. Utdelingen av nesesprayen er nå et av de viktigste tiltakene i den nasjonale overdosestrategien for perioden 2014-2017.

- At brukere, familie, venner, politi og andre som er i kontakt med rusavhengige, kan gi nødhjelp med nesespray, kan bidra til å snu trenden med de mange overdosedødsfallene, sier Høie som nå har utvidet prøveprosjektet med fire kommuner, deriblant Trondheim. I løpet av 2017 vil i alt 13 norske byer kunne benytte nesesprayen.

Nesespray-bruken følges nå opp med forskning ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Samtidig er forskere ved NTNU i ferd med å utvikle en ny og bedre type nesespray som etterhvert skal erstatte førstehjelpssprayen, og som også helsepersonell kan bruke som motgift ved overdose. Denne vil bli prøvd ut i 2017.

- Er det en fare for at antallet overdoser kan øke når rusmisbrukere vet at de lettere kan bli reddet?

- Det er noe vi har tenkt på, og en av de etiske problemstillingene vi må følge med på. Men erfaringene fra Oslo tilsier ikke det, og så langt har vi ikke sett det i Trondheim, sier Kleveland.

LES UKE-ADRESSA-REPORTASJEN: Krim og dop har vært en stor del av deres liv. Nå får de fast jobb som skogsarbeidere.

Alltid i sekken

Lars Petter Berg var en av de første som fikk utdelt nesesprayen Naloksin i Trondheim.

- Jeg har den alltid i sekken, og sekken har jeg alltid med meg, forteller han. Han vanker i rusmiljøet, og rusler mye rundt både i midtbyen og rundt Vår Frue kirke. Så langt har han sluppet å bruke den.

- Jeg er glad for at vi har fått denne nesesprayen. Det gir meg en mulighet til å kunne hjelpe, sier Berg.

Samtidig håper han at nesesprayen forblir ubrukt.

- Jeg håper jeg slipper å se flere overdoser. Jeg har mistet så mange, sier han.

Foto: RICHARD SAGEN
Nesespray: Slik ser nesesprayen ut som nå testes ut i Trondheim og flere andre byer. Både i Bergen og Oslo er det gode erfaringer med at de som selv er en del av rusmiljøet, nå kan bidra til å redde kamerater fra overdose. Foto: RICHARD SAGEN
Alltid i sekken: Lars Petter Berg var en av de første i Trondheim som fikk nesesprayen. Han har den alltid med seg i sekken. Foto: RICHARD SAGEN