Måler man disse ungdommene med blikket, er det første som slår deg slippers. Gjerne svarte eller mørkeblå med tre striper. Det er inneskovalget i 10C og ved skolen forøvrig. Og joggebukser.
- Jeg er ikke så opptatt av hva klærne koster. Bare de ser bra ut på, sier jentene nærmest i kor.
For joggebuksene skal sitte stramt over en stor og stram rumpe. Det er i grunnen viktigst. Men når man kommer nærmere, er det mulig å se at det står Hollister, Nike, Abercrombie and Fitch eller Adidas på dem, for eksempel. Få har klær det står Gant eller Polo på. Det er sossete.
Barn som bor i bag
- Skolen har bare vært en lang opptur
Vi er ikke sosser
I låste garderobeskap på skolen finnes det et stort antall Canada Goose og Parajumper jakker. Det er under null grader om morgenen nå og ingen vil fryse...
- Det er bedre å kjøpe en dyr jakke som holder lenge enn en som må skiftes ut, sier Rikke Berg Torgersen (15).
De fleste har lagt i noen tusen av sine egne penger når jakkene koster mellom 7 og 10 000 kroner.
- Ja, det finnes mye dyre klær, også her, men du er ikke nødt til å ha det! Det er ingen som ikke snakker til deg eller vil være venner med deg hvis ikke du har det. Det finnes folk som heller vil bruke åtte tusen på noe annet, sier Sara Marie Kjelstad (15).
Hennes & Mauritz og andre rimelige merker er kanskje størst i antall plagg, hvis man skal telle i 10C.
- Vi er ikke en sosseskole, sier Sara Sveen (15). Det er elevene ved Charlottenlund ungdomsskole veldig opptatte av. Sara S har på seg Adidas-slippers som er reparert med gaffatape, Levis-bukse, høyhalset trøye og en cardigan i dag. Det er ikke så sossete.
De fleste i klassen får det de trenger og kjøper selv det de ønsker seg, utover det nødvendigste. Mora til Levi Rustan (15) kjøper klær til han.
- Hun vet akkurat hva jeg liker, også passer det. Skal jeg kjøpe selv, blir det feil størrelse, smiler han.
Thomas hektiske dag
Cha er bra
- Folk handler stadig mer sportstøy. Det er en sterk trend hele veien fra catwalken til H&M. Vi ønsker å ha det komfortabelt. Joggebukser og hettegensre er tilbake. Mye er sømløst, vi bruker sneakers til alt og sportstøyet styles inn i hverdagstøyet, sier gründer Silje Landevåg i sportstøybutikken Get Inspired.
Bedriften har eksplodert. Hun forventer at omsetningen vil overskride 115 millioner kroner i år. Folk bruker penger på lekkert og behagelig sportstøy.
I følge skattelistene er postnummer 7059 er et av de rikeste i byen, både når det gjelder formue og inntekt. Levekårsundersøkelsen viser at menneskene som bor der har høy utdanning. De fleste stemmer ved valg. Det er lite kriminalitet og få uføre i dette området.
Charlottenlund har det bra med seg selv. Det er det ikke alltid at alle elevene ved ungdomsskolen har. I 10C er det sterke meninger om merkeklær og kropp.
- Det er ikke noe press på å gå med fine klær, men man skal se bra ut i koseklærne, sier Christina Evjen (15).
Og fin er man når man ha former og holder seg i form, sier jentene - om sine egne kropper.
- Jeg tenker mye på at jeg må se bra ut. Særlig om sommeren, i bikini, en jente.
- Og buksa skal sitte stramt over rumpa, gjentar de.
For du får oppmerksomhet - og det er viktig at den oppmerksomheten er av det rette slaget.
Jentene forteller at jentekroppen skal ha stor rumpe, slanke, definerte og trente lår, tynn midje og musklene skal være faste og helst med konturer. Det er ikke om å gjøre å ha store pupper. Alle smetter frem instagramfavoritter på mobilene sine.
Guttene forteller at guttekroppen skal ha brede skuldre, ryggtavla skal ha V-form, overarmer og bryst skal svulme og være harde. Også lårene skal ha form og konturer etter musklene. Fotballspilleren Ronaldo holdes frem som den flotteste.
Vi flytter inn til tiendeklassingene
Sammenligner alt
- Jeg trener for å ikke dø ung, sier Gisle Pettersen (15). Han går i treningsstudio en gang i uka.
I 10C finnes det ingen som er overvektige, de fleste er veltrente og mange driver med idrett. Alle har et forhold til kropp. De snakker nokså fritt om det også. Ei jente forteller at hun tar bilder av kroppen sin og veier seg selv hver dag.
- Så kan jeg sammenligne. Jeg sammenligner meg også med venninner. Hele tiden, innrømmer hun. Og det utløser et ras av innrømmelser. Alle gjør det. I hodene sine måler de seg mot alle det er naturlig å måle seg mot. De legger merke til alt og sammenligner alt, sier de og legger hendene på bordet for å se forskjell i fingertykkelse, form og hud.
- Jeg sammenligner meg med alle i familien min. De trener hele tiden, sier en jente. Flere sammenligner seg med mamma og søstre, låner klær av dem.
Og når de sammenligner seg med hverandre, ser de at de er helt unike, selv om alle har omtrent samme klær.