For 500 år siden ble det støpt tunge kirkeklokker i bronse der Torget senere ble anlagt.
Funnet er et av de mest interessante som er gjort i sommer, sier prosjektleder Ian Reed i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
- Vi har ikke visst at det ble støpt kirkeklokker i Trondheim i middelalderen. På landsbasis kjenner vi til bare to-tre klokkestøperier fra denne perioden, sier Reed.
Arkeologene fant bunnen av en støpeform. Dimensjonene viser at det ble støpt store klokker, minst en halv meter høye.
- Virksomheten har kanskje pågått fra 1500-tallet og fram til midten av 1600-tallet, sier Reed.
Omfattende utgravinger
En spesiell utgraving
Etter to hektiske sesonger går det mot slutten på utgravingene. Arkeologene startet med den nordøstre kvadranten i fjor og fortsatte med den sørøstre i år. Omkring 2500 kvadratmeter er undersøkt. Kostnaden på rundt 40 millioner dekkes av Trondheim kommune, med støtte fra Riksantikvaren.
For arkeologene er muligheten til å arbeide på store flater i Trondheim sjelden kost, påpeker utgravingsleder Julian Cadamarteri i NIKU.
- Som regel arbeider vi på små flater klemt inn mellom hus og veianlegg. Vi får små kikkhull inn i historien, men ikke mulighet til å se de store sammenhengene. Under Torvet var kulturlagene nærmest intakte, og vi fikk en stor flate å arbeide på, sier han.
Et av de aller eldste funnene fra i sommer er en bit av en bronsespenne. Den kan være fra omkring år 900, eller enda eldre.
- I Trondheim er det sjelden vi gjør så gamle funn, sier Cadamarteri.
Da Torget var en utkant
Satte inn militære
Torget ble anlagt etter Cicignons byplan fra 1681. Lenger tilbake i tid var området innmark, men den ble gradvis overtatt av håndverkere som smeder, vevere, bakere og snekkere. Byens tettbebyggelse strakte seg bare fra elva og omtrent så langt vest som Nordre gate går i dag.
Etter bybrannen i 1681 slo håndverkerne i torgområdet seg ned andre steder, mens beboerne ble tvangsflyttet. I 1683 ble 50 soldater utkommandert for å planere området.
- Alle synlige spor etter tidligere virksomhet ble borte. Vi kan heller ikke støtte oss mye til skriftlige kilder, det mest gikk tapt i tidligere branner. Dette er grunnen til at vi har visst så lite om hvordan det som i dag er Torget ble brukt i store deler av middelalderen, sier Ian Reed.
Rottene levde godt
Under asfalten har arkeologene funnet potteskår, fragmenter av keramikk, beinrester, metallrester fra smelting, stolpespor etter hus, støpeformer for gryter, mynter, rester av krittpiper, en latrine og mye annet. I latrinen, som er fra 1600-tallet, lå en katt med hud og hår.
Beinrestene er for en stor del fra sau, men det er også funnet bein fra katt, hund, ekorn og rotter. De levde godt på matavfall og annet som ble kastet rundt husene.
- Beinrestene i matavfallet er fra de minst kjøttrike delene av dyrene. Det beste kjøttet var forbeholdt folk med bedre råd, men de bodde andre steder. Funnene er med på å bekrefte at det var fattigfolk som holdt til her, sier Reed.
Spor i de dypeste kulturlagene gir arkeologene et bilde av hvordan innmarka ble drevet og var avgrenset i middelalderen.
- Det ble dyrket korn og humle, men noe var også beite. Analyser av frø og pollen vil gi oss enda mer kunnskap om disse forholdene, sier Reed.
Menneskebein havnet i fyllmasse
Handelen på Torget
Arkeologene har også gravd i søppel som ble kastet på Torget tidlig på 1700-tallet.
- Avfallet sier mye om hva slags gjenstander folk brukte og hvordan de levde, sier Julian Cadamarteri.
Det tok lang tid før torgområdet fungerte etter byplanen. Den første broleggingen kom ikke før på slutten av 1860-tallet. Den ble gravd fram igjen i fjor sommer. Steindekket hadde ligget under asfalten siden på 1930-tallet. I den sørøstlige kvadranten fant arkeologene også fundamentet for torgvekten som ble bygd i 1833.
- Vi har funnet mange mynter fra 17- og 1800-tallet. Småmyntene som folk mistet gjenspeiler Torgets økende betydning for handelen, sier Cadamarteri.