Adresseavisen fortalte i går historien om hvordan jordbrukslandet Overvik, som etter planen skulle vernes, i rekordfart ble omregulert til et boligområde med blokker og småhus. I dette intervjuet sier ordfører Rita Ottervik (Ap) at hun ikke ønsker å legge seg opp i de private relasjonene de enkelte bystyremedlemmene har, men hun understreker at kommunen har tydelige habilitesregler som følges.

LES KOMMENTAREN: Det er noe som skurrer i Trondheim kommune

- Fagfolkene var så sikre i sine argumenter at de i rettssaken mot Selmer uttalte at det var helt usannsynlig at det ville komme boliger på Overvik de neste 30–40 årene. De viste til det ansette prognosemiljøet i Trondheim, som konkluderer med at byen har et stort boligpotensial som gjør det uaktuelt i langsiktig perspektiv å ta i bruk landbruksområder som Overvik. Hvorfor var Ap uenige i dette?

- Jeg er veldig glad for at vi ikke hørte på rådmannen ved forrige rullering av arealplanen i 2005. Hadde vi gjort det ville vi hatt store problemer med boligmarkedet på grunn av stor tilflytting. For oss handler det om å sørge for boliger til en grei pris med god standard for vanlige folk.

- Men fagfolkene viser til at det er tilstrekkelig areal i de områdene man skal fortette?

- Vi er uenige med rådmannen her. Hadde vi gjort som rådmannen anbefalte, ville vi hatt en større boligprisvekst er min påstand.

- Men hvorfor akkurat Overvik, som skulle vernes varig?

- Det er mange diskusjoner om hvordan man kan gjøre boligutvikling. Jeg tror det er klokt å se boligfortetting rundt eksisterende strukturer, ikke bygge nye øyer slik man for eksempel gjorde på Vikåsen. Dette krever enorme transportbehov, og vi må heller se hvordan vi kan bygge i randsonen av den eksisterende boligbebyggelsen. Det vi har gjort for eksempel på Utleir og Tiller. Nå vil vi ha en helhetlig byutvikling mot Jakobsli og Charlottenlund, dermed kan vi legge til rette for superbusstrasé her.

- I Aps eget boligmanifest fra 2012 står det: Ved omregulering av større områder til boligformål skal det settes av arealer til barnehager og skole. Likevel foreslår Ap, igjen mot rådmannens anbefaling, å legge skoletomta utenfor Overvik. Hvorfor?

- Dette er å forstå slik at man skal legge til rette for skole og offentlig infrastruktur når man omregulerer. Det må ikke skje på selve tomta.

- Ifølge saksbehandler Høve kom Fjerdingen og Selmer først med forslaget om skoletomt utenfor Overvik. Et halvt år senere kom Aps Geir Waage med et forslag som var svært likt. Hvorfor velger Ap å lytte til utbygger framfor rådmannens faglige anbefalinger her?

- Vi ønsker å legge skoletomta der vi mener det er best, uavhengig av hva rådmannen eller utbyggeren mener. Vi vil tenke langsiktig, det er en skoleplassering i et hundreårsperspektiv. Ikke minst la vi stor vekt på å ikke legge skolen inne på et område som skal være byggeplass i mange år.

- Etter forslag fra Ap, fikk Overvik det også slik de ønsket i spørsmålet om grøntbuffer mot gravplassen. Resultatet er reduksjon på 160 urnegraver, 175 kistegraver, halvannet år forsinkelse og 3,5 millioner ekstra. På hvilken måte forvalter dere her fellesskapets interesser?

- Det får du nesten spørre de som har gått detaljert inn i saken om. Jeg har ikke vært inne i detaljene i alle bestemmelser.

- Aps Rune Olsø er partner i Overvik-eier Staur og har gode relasjoner til Overvik-eier Fjerdingen. Gruppeleder Geir Waage er nær venn av Rune Olsø. Flere ganger har Overvik fått gjennomslag for sine ønsker – mot rådmannens anbefalinger. Det kan stilles spørsmål ved om de nære relasjonene har påvirket prosessen. Hva tenker du om det?

- Så lenge jeg har sittet i bystyret har vi hatt eiendomsutviklere eller ansatte i eiendomsselskap i bystyret. Høyres Lars Tvete var den første jeg husker. Vi har de siste årene hatt betydelig fokus på habilitetsregler og etikk. For eksempel har vi skjerpet habilitetsspørsmålet knyttet til når du er omgangsvenn eller nær venn med noen – og til å melde seg inhabil. Dette til tross for at sekretariatet etter råd fra kommuneadvokaten har ment at folk har vært habile. Vi har hatt et stort fokus på habilitet, fordi det handler om store verdier i disse sakene.

- Er det et problem at Rune Olsø i mange år har hatt en relasjon til Fjerdingen, som har vært involvert i Entra-saken, plassering av Rica Nidelven og nå Overvik-saken?

- Jeg ønsker ikke å kommentere de private relasjonene de enkelte bystyremedlemmene har. Man velger sine venner og yrkeskarriere på eget grunnlag. Vi har regler både i kommunen og i eget parti, om at når du er inhabil, når du står nært noen, eller har økonomiske fordeler, skal du ikke være med i behandlingen av sakene.

- Arkitekt Johannes Smidt mener byutviklingen i for stor grad skjer i lukkede rom. Har for mange av de reelle beslutningene i denne saken skjedd i lukkede rom?

- Han som ikke fikk anbudet? Jeg er enig i at alt dette skal skje i åpne rom, vi må være tydelig på habilitesregler. Men hva han mener kan ha skjedd i skjulte rom, vet ikke jeg, og da kan jeg ikke kommentere det. Slike påstander må dokumenteres, eller han må komme med eksempler på det.

- Det er vel vanskelig å vite akkurat hva som har skjedd i lukkede rom, så lenge de er nettopp det?

- Alle utbyggerne i Trondheim er opptatt av å få en etasje mer og bygge mer. Det er hverdagen til bystyrerepresentantene. Vi er nødt til å leve med at utbyggerne ønsker å påvirke oss. Da må vi være sikre på vår egen habilitet, og så må vi tenke: Hva er best for samfunnet?