Donald Trump i Det hvite hus er en skremmende tanke for mange. Mens noen frykter en ødeleggende handelskrig, sover andre dårlig med tanke på at han kan få kontroll over atomkofferten. Men hvordan kan en amerikansk president stoppes hvis vedkommende gripes av maktsyke? Vi har spurt professor Ole O. Moen – som understreker at han ikke tror at Trump kommer til å bli president.

Kongressen er hovedbremsen

USA har ikke parlamentarisme. Presidenten er valgt av folket og kan ikke kastes før ved neste valg. I utgangspunktet har presidenten størst makt i utenrikspolitikken, og mindre på hjemmebane. Det amerikanske systemet har "checks and balances" som skal sørge for maktbalanse i toppolitikken.

Kongressen er den viktigste bremseklossen på presidentens makt. De folkevalgte har makten over pengesekken, og uten penger er det vanskelig å få gjort noe. Men når presidentens parti har flertall i Kongressen, kan mye av bremseeffekten forsvinne. Alt peker mot at republikanerne vil beholde solid kontroll over Representantenes hus ved valget.

- Skulle Trump vinne, vil det bli et voldsomt dilemma for republikanerne i Kongressen, sier professor Moen.

- Trump er en hevngjerrig mann, og det koster å trosse ham. Han har jo til og med varslet at han etter valget vil gå til sak mot alle kvinnene som har anklaget ham for seksuell trakassering. Republikanerne har siden 90-tallet utviklet en kultur der de går i takt i Kongressen. Dette har vært Obamas store problem, han har ikke fått Kongressen til å bevilge penger til sin politikk. Å starte en krig mellom Det hvite hus og partifeller i Kongressen vil være ødeleggende for det republikanske partiet.

Nødbremsen: Senatet

Demokratenes beste kort mot en president Trump er Senatet. I dag har republikanerne kontroll over begge kammer i Kongressen, men meningsmålingene tyder på at det er åpent hvem som får flertall i Senatet etter valget. Å ha flertall her er viktig når det gjelder utnevnelser og godkjenning av internasjonale avtaler. Blant annet må presidentens ministre, føderale dommere og høyesterettsdommere godkjennes av et simpelt flertall i Senatet. Gjennom uthalingstaktikk (filibuster) kan man tvinge frem at godkjenningen må ha tilslutning fra minst 60 av de 100 medlemmene.

Så spørs det hvor mye denne makten vil ha å si. I valgkampen har ikke Donald Trump utmerket seg med å lytte altfor mye til andres råd.

Presidenten kan også ta en omvei rundt Senatets godkjenning av internasjonale avtaler. Med såkalt executive power kan presidenten inngå avtaler (executive agreement) med fremmede statsledere på egen hånd. Begrensningen er at disse gjelder bare ut presidentens periode. Dette er noe Obama har brukt flittig, blant annet ved å undertegne klimaavtalen fra Paris.

Har makten over militæret

Presidenten er øverstkommanderende over de militære styrker, de overlegent sterkeste i verden. I kjølvannet av Vietnam-krigen ble presidentens makt forsøkt begrenset gjennom en «sammenfallende resolusjon». Presidenten ble pålagt å rapportere om hensikt og mål med ny bruk av militære styrker utenlands nnen 48 timer etter at aksjonen settes i verk. Presidenten har deretter 60 dager på seg før Kongressen kan gripe inn og stoppe maktbruken.

Trump leder på nye målinger

- Ronald Reagan passet på å avslutte sin omstridte militæraksjon på Grenada akkurat før denne fristen. Juristene strides om lovligheten av en slik resolusjon. I praksis er dette et veto for Kongressen, men vetoretten er forbeholdt presidenten, sier professor Ole O. Moen.

Makt over atomkofferten

Det aller største ansvaret for en amerikansk president er makten over landets enorme atomvåpenarsenal.

- At en mann som går av skaftet over twittermeldinger kan få adgang til atomkodene, er ikke beroligende. I siste instans bestemmer presidenten om atomvåpen skal benyttes. Det finnes ikke lovfestet at militæret eller sikkerhetstjenesten kan gripe inn på noen måte.

Tysklands president frykter at Trump vinner valget

Skal en egenrådig president stoppes fra å trykke på knappen, må det skje med makt. Attentater har det vært mange av, men det har aldri skjedd at systemet selv har brukt makt mot en president, selv om det oppsto spekulasjoner etter at Warren G. Harding døde under mystiske omstendigheter da han var på reise, sier Moen.

Siste utvei: Riksrett

Den eneste måten å lovlig felle en president på er gjennom riksrett. Da må presidenten ha forbrutt seg mot loven. Representantenes hus har da rollen som påtalemakt, mens Senatet er juryen som frikjenner eller dømmer. Når Representantenes hus er dominert av republikanere, skal det selvfølgelig svært mye til for å reise en riksrettssak mot en president fra samme parti.

Bill Clinton ble stilt for riksrett, men demokratene hadde flertall i Senatet og det var aldri realisme i at han ville bli dømt for å ha løyet under ed i forbindelse med sexskandalen med Monica Lewinsky.

Sjansene for dom i en riksrett er heller ikke særlig sannsynlig når man ser på historien. Ingen president er fradømt stillingen.