Sykehuset er svært underdimensjonert i forhold til behovet for geriatriske senger, mener Saltvedt.

- St. Olavs Hospital ble planlagt til å ha 44 senger. Men vi har aldri hatt flere enn 15.

Saltvedt har justert ned forhåpningene og jobber for å få til en økning på én sengepost, syv senger.

- Dessverre er det ingen planer om å øke tallet, så selv 22 er ikke realistisk lenger, sier avdelingssjefen.

Eldre pasienter får behandling ved nesten alle avdelinger på sykehuset, men bare geriatrisk avdeling har spesialister på sykdom blant eldre. Pasientene som kommer til geriatrisk avdeling har sammensatte lidelser, ofte med uklare symptomer.

- Årlig har vi i overkant av 500 innleggelser på vår avdeling. Hvis vi kunne økt til 22 senger, ville vi klart omkring 750 i året. Behovet er enda større. I tillegg kommer årlig 600 eldre pasienter til ortopedisk avdeling med bruddskader. Vi på geriatrisk avdeling har ikke kapasitet til å hjelpe dem, og sykehuset har ikke prioritert å etablere en geriatrisk gruppe på ortopedisk avdeling. Politikerne har lenge lovt å satse på geriatri, men jeg ser ikke noe til det, sier Ingvild Saltvedt.

- Taper i kampen

For en og og en halv uke siden ble det kjent at ledelsen ved St. Olavs Hospital hadde sagt nei til å bruke 2,5 millioner kroner for å opprette et tilbud for eldre på ortopedisk avdeling. Det skjedde til tross for at forskning viste at det ville gi pasienten høyere funksjon og bedre livskvalitet, og at helsevesenet ville spare fem-seks millioner kroner. Besparelsen ville imidlertid vært for kommunene med færre liggedøgn på sykehjem, og ikke for sykehuset.

- Taper de eldre i prioriteringene mot hjertepasienter og kreftpasienter?

- Jeg tror vi absolutt kan si det. Dette er en veldig stor gruppe som ikke er i stand til å tale sin sak, og som er uten sterke pasientorganisasjoner og pressgrupper, sier Ingvild Saltvedt.

- Passer ikke i sykehusformen

Avdelingssjefen mener organiseringen av St. Olavs Hospital ikke passer for eldre.

- Sykehuset passer godt for pasienter som har sykdom i ett organ. Den typiske eldre pasienten har sykdommer i mange organer. Samme person kan ha nyresvikt, hjertesvikt, falltendens og demens. Disse trenger en helhetlig utredning og behandling av spesialister i geriatri. Forskning har for lengst vist at skrøpelige eldre med sammensatte problemstillinger i geriatriske sengeposter fører til høyere funksjon, lavere dødelighet, bedre livskvalitet og færre institusjonsdøgn. Pasienten kan klare seg lenger hjemme.

- Men kan ikke eldre pasienter få slik oppfølging ved de andre avdelingene på sykehuset?

- Vår arbeidsmodell med tverrfaglighet og bredde er vanskelig å få til å fungere i avdelinger med et helt annet fokus. Det viser forskningen. Skal det fungere bra, må det være en egen avdeling. En geriatrisk avdeling bidrar også til at den geriatriske kompetansen ved hele sykehuset øker. Problemet er at vi med fire geriatere ikke har kapasitet til å behandle flere, eller bistå enda mer i de andre avdelingene. Vi har kuttet ned liggetiden til seks-syv døgn, likevel er vi kraftig underdimensjonert, sier Saltvedt.

Akuttinnleggelser

De fleste pasientene som kommer til geriatrisk avdeling er akuttinnlagt.

- Svært ofte kommer de inn etter en brå nedgang i funksjon, et fall, forvirringstilstand eller et raskt vekttap. Hos noen kan dette være symptomer på blodforgiftning, hjerteinfarkt, hjerneslag, eller medikamentbivirkninger. Symptomene kan være svært vage, sier Saltvedt.

- Vi jobber i tverrfaglige team bestående av leger, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter. Teamet går bredt ut for å få utredet pasienten raskt, slik at riktig behandling kan settes i gang så fort som mulig. Tar det for lang tid å finne årsaken, kan det få alvorlige følger.

- St. Olavs Hospital har over tid redusert antall senger i mange avdelinger og gått over til mer dagbehandling. Kan ikke geriatrisk avdeling gjøre det?

- Nei. Våre pasienter er så syke at de må ligge inne. Vi behandler en del pasienter poliklinisk som egentlig burde vært innlagt, sier avdelingssjef Ingvild Saltvedt.

Nils Kvernmo er enig i at det er knapt med senger på St. Olavs Hospital.

- Ingen bevisst nedprioritering

Administrerende direktør Nils Kvernmo sier at det ikke foregår noen nedprioritering av geriatriske pasienter ved St. Olavs Hospital.

- Taper ikke de eldre i konkurransen mot andre pasientgrupper?

- Sykehuset driver ingen bevisst nedprioritering av eldre, men om reelle maktforhold i samfunnet gjør seg gjeldende, er et interessant spørsmål. Det er opplagt at sykehusene må ha mer geriatrisk kompetanse fremover. Ikke nødvendigvis med egne geriatriske avdelinger, men rundt omkring i avdelingene.

- Sykehuset var planlagt for 44 senger på geriatrisk avdeling, men har i dag 15. Det kan høres ut som en klar nedprioritering.

- Hele sykehuset har færre senger enn da jeg startet som styreleder i 2006. Behandlingen er drastisk lagt om til dagbehandling og poliklinikk. Samtidig er sykehusdriften betydelig presset på ressurser i forhold til antall pasienter vi skal behandle. Vi har vært i omstilling de siste ti årene, og er det fortsatt. Omstillingskravene er betydelige. Antall senger er i knappeste laget på mange fagområder, så å øke antallet er lite aktuelt.

Kvernmo mener det ikke er grunnlag for å si at stykkprisfinansieringen slår uheldig ut for behandlingen av eldre.

Ny metode på ortopedi

Når det gjelder sykehusets valg om ikke å etablere en geriatrisk gruppe ved ortopedisk avdeling, til tross for gode resultater og sparte penger for kommunene, sier Kvernmo at sykehuset har innført en ny metode for eldre pasienter med bruddskader.

- Fast track-systemet på ortopedisk avdeling er en annen og bedre behandling enn den som fantes da Lancet-studien ble foretatt. Derfor er det usikkert hvor mye bedre behandlingen vil være med en egen geriatrisk gruppe ved avdelingen, sier Kvernmo.

Det er ikke foretatt noen forskning på effektene etter at fast-track løpet ble innført.

- Enda bedre

- Mener du at ortopedisk avdeling gir like god behandling til eldre pasienter uten å ha spesialkompetanse på geriatri?

- Sannsynligvis ville behandlingen vært enda bedre med en egen gruppe, men det vet vi ikke. Det vi vet er at behandlingen er betydelig bedre enn da forskningen ble gjort. Tverrfaglige team er i dag en viktig forutsetning i våre pasientforløp.

- Absolutt interessant

- For utenforstående kan det virke urimelig at man ikke innfører en behandlingsmodell som ikke bare gir bedre resultater, men også sparer helsekroner ?

- Det er absolutt interessant at man samfunnsøkonomisk ville spart penger, men jeg er mest opptatt av at sykehuset skal gi god behandling. Jeg forholder meg til sykehusets økonomi og der har vi ikke funnet rom for å prioritere dette. Det er heller ingenting i finansieringssystemet som tar inn over seg sammenhengen mellom sykehusene og primærhelsetjenesten, sier administrerende direktør Nils Kvernmo